Uranienborg kirke

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 10:09 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Uranienborgveien 22b, hovedkirke/sognekirke for Uranienborg menighet, som ble utskilt fra Vesre Aker og opprettet 1880. Ved reguleringer i 1897 ble deretter Fagerborg og Frogn...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

Uranienborgveien 22b, hovedkirke/sognekirke for Uranienborg menighet, som ble utskilt fra Vesre Aker og opprettet 1880. Ved reguleringer i 1897 ble deretter Fagerborg og Frogner utskilt fra Uranienborg som egne menigheter. Menigheten benyttet de første årene Slottskapellet som sognekirke, før Uranienborg kirke ble oppført på høydedraget i den daværende Uranienborgskogen. Den er en nygotisk, treskipet langkirke av tegl (ark. Balthazar Lange). Tårn over hovedinngangen, hvelvet loft som bæres av 10 frittstående firkantete mursteinssøyler. Under byggingen ble det oppdaget at konstruksjonen og arbeidet var mangelfullt utført; søyler og hvelv måtte forsterkes og delvis ombygges, og byggekostnadene ble mye høyere enn beregnet. Kirken har en storslått beliggenhet og er synlig fra store deler av byen. Innviet 22. des. 1886. 700 sitteplasser (opprinnelig 1000).

Den opprinnelige altertavlen, utført av Adolph Tidemand, henger nå i et av sideskipene. Nåværende altertavle ble oppsatt 1930 og er et mosaikkarbeid av Emanuel Vigeland utført i Italia. Den forestiller Kristus sittende på regnbuen flankert av to tilbedende engler. Fra hans hender drypper blod ned i Livets flod med den himmelske stad i bakgrunnen. Også glassmalerier i koret og skipet er utført av Emanuel Vigeland, fullført etter hans død av barna Marie og Per Vigeland. En utsmykningsplan utarbeidet i 1920-årene var i store trekk gjennomført til 50-års jubileet 1936. Kirken har et originalt korgitter (ark. Arnstein Arneberg). Han og Vigeland arbeidet sammen med res.kap. Fred Tybring, som var kunstekspert og teologisk ansvarlig for den store ominnredningen 1930.

Kirken er en «vandrekirke» der menneskene ledes fra døren opp mot alteret, gjennom korgitteret, frem til alterbildets fremstilling av det fullendte Guds rike.

Det opprinnelige orgelet var fra 1884 (orgelbygger August Nielsen) med 24 stemmer, utvidet 1962 til 30 stemmer. 1978 ble svellverket utvidet til 15 stemmer. Hele mekanikken ble fornyet og orgelet fikk nytt spillebord med 3 frikombinasjoner og valse. Rundt 1990 installerte man et datastyrt kombinasjonssystem og økte antallet stemmer til 40. I 2009 fikk kirken et helt nytt orgel med 56 stemmer. Det er bygd av Orgelbau Kuhn i Zürich og inneholder bl.a. 14 av de originale stemmene fra 1884. Orgelet har 3637 piper og er med det byens største kirkeorgel.

Kirken har 3 klokker, støpt hos Radler & Söhne i Tyskland, med innskrift fra henholdsvis Salme 95,6: «Kom la oss tilbe», 1 Kor 1,30: «Kristus er vår visdom» og Sal 90: «Lær oss å telle våre dager». Bygningen inneholder også dåpssakristi og prestesakristi.

Til menighetens 125-årsjubileum i 2004 fikk kirken klokkespill med 37 klokker; Oslos tredje konsert-klokkespill (Rådhuset og Domkirken har også klokkespill).

Den første sognepresten i Uranienborg var den kjente, konservative Johan Christian Heuch (1838–1904), som innledet kampen mot den liberale teologi; fra 1889 biskop i Kristiansand. Under den annen verdenskrig ble det i kirken holdt hemmelige møter mellom medlemmer av Kirkelig motstandsbevegelse og kristne, antinazistiske tyske offiserer. Alex Johnson (1910–89), senere biskop i Hamar (1964–74), var da hjelpeprest i Uranienborg.

Uranienborg kirke var på 2000-tallet preget av manglende vedlikehold, med stein som løsnet fra taket og innvendig murpuss som har falt ned. Kirken var under rehabilitering 2007–10.

Referanser til denne artikkelen

Uranienborg, Uranienborgveien