Ullevål (strøk)

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 10:09 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Bydel St. Hanshaugen og Nordre Aker, boligstrøk mellom Sogn og Lindern, navn etter Ullevål gård. Ullevål hadde lite og spredt bebyggelse til midten av 1800-tallet, men sna...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

Bydel St. Hanshaugen og Nordre Aker, boligstrøk mellom Sogn og Lindern, navn etter Ullevål gård. Ullevål hadde lite og spredt bebyggelse til midten av 1800-tallet, men snart tiltok utbyggingen. Sognekirken (Vestre Aker kirke) ble oppført på Kalvehaugen og innviet 1855. Anlegget av Ullevål sykehus ble startet 1884 og kom til å utgjøre en betydelig del av området. I tillegg til den mer konvensjonelle småhusbebyggelsen fikk Ullevål sitt særpregede hagebyanlegg omkring 1920. Mot slutten av 1920-årene foregikk større utbygging i andre deler av strøket. Rekkehus ble oppført i 1930-årene (Akersborg terrasse), lave boligblokker etter krigen. Bytrikken ble ført frem til Ullevål hageby 1925 (forlenget til Rikshospitalet 1999), Sognsvannsbanen kom 1934. Ullevål skole (barneskole) åpnet 1926. Samme år åpnet Ullevaal stadion. Under den annen verdenskrig hadde tyskerne en større brakkeleir på Ullevålsletta mellom Rektorhaugen og Nils Bays vei. Brakkene, som var lave og grønne, lå omtrent der rekkehusene og blokkene ligger nå. Leiren ble brukt av Ordnungspolizei, og her var radio- og telegrafsender. Ullevål har i senere år blitt et attraktivt boligområde omgitt av store arbeidsplasskonsentrasjoner som Ullevål sykehus, Universitetet på Blindern og Rikshospitlaet på Gaustad.

Referanser i denne artikkelen

Vestre Aker kirke

Referanser til denne artikkelen

Oslo universitetssykehus HF, Ullevålsalléen, Ullevålseter