Forskjell mellom versjoner av «Ullernchausséen»

Linje 1: Linje 1:
'''Ullernchausséen,''' [[Smestad (strøk)|Smestad]]–[[Ullern (strøk)|Ullern]]–[[Lilleaker (strøk)|Lilleaker,]] [[Ullern (bydel)|bydel Ullern,]] fra [[Smestadkrysset]] til [[Lilleakerveien]], den østre delen (tidligere hele veien) del av Store Ringvei (Ring 3). Den eldste delen av veien, fra Lilleakerveien til [[Ullern kirke]], het opprinnelig Kirkeveien. Åpnet fra [[Smestad (strøk)|Smestad]] til [[Ullern (strøk)|Ullern]] 1920, navnet vedtatt 1922. Opprinnelig en moderne villavei, senere sterkt trafikkbelastet og for en stor del utstyrt med støyskjermer. Langs veien flere nyere kontorblokker. Den vestre delen mellom [[Lilleakerveien]] og [[Ullern kirke]] er igjen boliggate etter at [[Ring 3]] ble lagt i tunnel ([[Granfosstunnelen]]) 1992.
+
'''Ullernchausséen''', vei [[Smestad (strøk)|Smestad]]–[[Ullern (strøk)|Ullern]]–[[Lilleaker (strøk)|Lilleaker,]] [[Ullern (bydel)|bydel Ullern,]] fra [[Smestadkrysset]] til [[Lilleakerveien]], hvor den østre delen (tidligere hele veien) er del av Store Ringvei (Ring 3). Den eldste delen av veien, fra Lilleakerveien til [[Ullern kirke]], het opprinnelig Kirkeveien. Delen fra [[Smestad (strøk)|Smestad]] til [[Ullern (strøk)|Ullern]] ble åpnet i 1920, navnet vedtatt 1922. Ullernchausséen ble en moderne villavei, senere sterkt trafikkbelastet og for en stor del utstyrt med støyskjermer. Langs veien ligger flere nyere kontorblokker. Den vestre delen mellom [[Lilleakerveien]] og [[Ullern kirke]] er igjen boliggate etter at [[Ring 3]] ble lagt i tunnel ([[Granfosstunnelen]]) 1992.
 +
 
 +
«Chaussé» er en eldre fransk betegnelse etter det latinske «calciata», «dekket med kalkstein», og viser til en bred landevei med solid veidekke. Ordet er i stor grad gått ut av bruk og Ullernchausséen er i dag den eneste veien i Oslo som benevnes slik.  
  
 
''Bygninger m.m.:''   
 
''Bygninger m.m.:''   
  
'''1.''' To/treetasjes bolig- og forretningsgård fra slutten av 1930-årene like ved Smestadkrysset (ark. Nicolai Beer). Her var tidligere ''Smestad Bok- & Papirhandel'', etablert 1939, kolonialforretning, fisk og vilt-forretning og ''Petit konditori'', senere [[Baker Hansen|Baker Hansen.]] Flere av butikkene fikk store problemer og omsetningssvikt i forbindelse med anleggsarbeidene med det nye Smestadkrysset 1981/82.  
+
'''1.''' To/treetasjes bolig- og forretningsgård fra slutten av 1930-årene like ved Smestadkrysset (ark. Nicolai Beer). Her var tidligere ''Smestad Bok- & Papirhandel'', etablert 1939, kolonialforretning, fisk og vilt-forretning og ''Petit konditori'', senere [[Baker Hansen|Baker Hansen.]] Flere av butikkene fikk store problemer og omsetningssvikt i forbindelse med anleggsarbeidene med det nye Smestadkrysset 1981/82. bunadbutikken ''Norske Bunader''. Her har speidergruppen ''BLIA'' (Buddha’s Light International Association) møtelokale. ''BLIA Oslo Speiding'' er en buddhistisk speidergruppe, etablert i 2017 og underlagt ''Norges speiderforbund'' og [[Oslospeiderne]]  
 
 
bunadbutikken ''Norske Bunader''. Her har speidergruppen ''BLIA'' (Buddha’s Light International Association) møtelokale. ''BLIA Oslo Speiding'' er en buddhistisk speidergruppe, etablert i 2017 og underlagt ''Norges speiderforbund'' og [[Oslospeiderne]]  
 
  
 
'''5–15.''' Seks karakteristiske toetasjes funkisvillaer oppført i midten av 1930-årene etter tegninger av arkitekt Nicolai Beer.   
 
'''5–15.''' Seks karakteristiske toetasjes funkisvillaer oppført i midten av 1930-årene etter tegninger av arkitekt Nicolai Beer.   

Revisjonen fra 7. nov. 2020 kl. 11:34

Ullernchausséen, vei SmestadUllernLilleaker, bydel Ullern, fra Smestadkrysset til Lilleakerveien, hvor den østre delen (tidligere hele veien) er del av Store Ringvei (Ring 3). Den eldste delen av veien, fra Lilleakerveien til Ullern kirke, het opprinnelig Kirkeveien. Delen fra Smestad til Ullern ble åpnet i 1920, navnet vedtatt 1922. Ullernchausséen ble en moderne villavei, senere sterkt trafikkbelastet og for en stor del utstyrt med støyskjermer. Langs veien ligger flere nyere kontorblokker. Den vestre delen mellom Lilleakerveien og Ullern kirke er igjen boliggate etter at Ring 3 ble lagt i tunnel (Granfosstunnelen) 1992.

«Chaussé» er en eldre fransk betegnelse etter det latinske «calciata», «dekket med kalkstein», og viser til en bred landevei med solid veidekke. Ordet er i stor grad gått ut av bruk og Ullernchausséen er i dag den eneste veien i Oslo som benevnes slik.

Bygninger m.m.:

1. To/treetasjes bolig- og forretningsgård fra slutten av 1930-årene like ved Smestadkrysset (ark. Nicolai Beer). Her var tidligere Smestad Bok- & Papirhandel, etablert 1939, kolonialforretning, fisk og vilt-forretning og Petit konditori, senere Baker Hansen. Flere av butikkene fikk store problemer og omsetningssvikt i forbindelse med anleggsarbeidene med det nye Smestadkrysset 1981/82. Nå bunadbutikken Norske Bunader. Her har speidergruppen BLIA (Buddha’s Light International Association) møtelokale. BLIA Oslo Speiding er en buddhistisk speidergruppe, etablert i 2017 og underlagt Norges speiderforbund og Oslospeiderne

5–15. Seks karakteristiske toetasjes funkisvillaer oppført i midten av 1930-årene etter tegninger av arkitekt Nicolai Beer.

26. Smestad Gjenbruksstasjon. Her lå tidligere Smestad brannstasjon.

52. «Vor Frue Villa», kontorer for flere virksomheter innen legemiddelindustrien, opprinnelig rekonvalesenshjem for pasienter fra Vor Frue Hospital i Akersveien, reist av St. Joseph-søstrene av Chambery 1895. Til å begynne med 15 rom for pensjonærer og plass til 6 søstre. Senere påbygd og utvidet med et bygg til, og brukt som elevhjem (novisat), pleiehjem for eldre søstre, hjem for eldre damer, barnehjem og til slutt som hovedsete for ordenen. Avviklet 1991. Søstrene flyttet da til St. Joseph-søstrenes hjem på Grefsen.

64–66. Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark

66. Ullern videregående skole.

68b og 71. To bensinstasjoner for Hydro Texaco, en på hver side av veien, oppført 1997 (ark. Arne Henriksen).

70. Radiumhospitalet.

99. Lilleaker gård.

111. Ullerntunet bo- og behandlingssenter.

Like ovenfor hjørnet av Silurveien står en diger eik, fredet som botanisk naturminne (punktobjekt) 21. november 1959.