Forskjell mellom versjoner av «Torshovdalen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 3: Linje 3:
 
Området inngikk i det system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for Stor-Oslo 1934 satte av som fritt land, noe som forhindret gjennomføringen av tidligere planer om regulering og bebyggelse av hele dalen. Marius Røhne (1883–1966), som var bygartner 1916–48, har mye av æren for at området ble utlagt til park. Parkplanen for området ble godkjent av formannskapet 1939 og inneholdt bl.a. forslag om et velutstyrt lekeområde i søndre del, friluftsbad, scene, uterestaurant m.v. Under den senere utbyggingen ble planen betydelig forenklet.  
 
Området inngikk i det system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for Stor-Oslo 1934 satte av som fritt land, noe som forhindret gjennomføringen av tidligere planer om regulering og bebyggelse av hele dalen. Marius Røhne (1883–1966), som var bygartner 1916–48, har mye av æren for at området ble utlagt til park. Parkplanen for området ble godkjent av formannskapet 1939 og inneholdt bl.a. forslag om et velutstyrt lekeområde i søndre del, friluftsbad, scene, uterestaurant m.v. Under den senere utbyggingen ble planen betydelig forenklet.  
  
Hoveddelen av parken er en stor og sammenhengende bruksplen med akebakker osv. og utsikt over byen, fjorden og åsene omkring. Den nederste del av parken ble ferdig opparbeidet 1939–42, resten fullført gradvis i årene etter 1945. Det var tidligere en hoppbakke i skråningen ned fra den daværende [[Fagerheimgata]], der det ble arrangert hopprenn i «Skeidbakken», og om våren ble Torshov-stafetten arrangert i en løype som gikk rundt dalen. [[Bymiljøetaten]] preparerer langrennsløype her om vinteren. Det er lekeplass og rullebrettbane i parkens nedre del. Rullebrettbanen ble utvidet i 2010 og består av to sammensatte ramper. Den drives av Grünerløkka Skateboardklubb.  
+
Hoveddelen av parken er en stor og sammenhengende bruksplen med akebakker osv. og utsikt over byen, fjorden og åsene omkring. Den nederste del av parken ble ferdig opparbeidet 1939–42, resten fullført gradvis i årene etter 1945. På vestsiden av parken er det en liten asfaltert plass, der det tidligere var en utendørsscene, hvor det bl. a. ble arrangert parkkvelder, politiske møter osv. Det var tidligere en liten oppbakke, «Skeidbakken», i skråningen ned fra den daværende [[Fagerheimgata]], der det ble arrangert hopprenn. Om våren ble Torshov-stafetten arrangert i en løype som gikk rundt dalen. [[Bymiljøetaten]] preparerer langrennsløype her om vinteren. Det er lekeplass og rullebrettbane i parkens nedre del. Rullebrettbanen ble utvidet i 2010 og består av to sammensatte ramper. Den drives av Grünerløkka Skateboardklubb.  
  
 
Ola Enstads prisbelønte lekeskulptur ''Stegosaurus'' ble flyttet hit fra [[Rathkes plass]], men måtte 1986 demonteres etter hærverk. Marianne Heskes skulptur ''Hodet N.N.'' ble satt opp midt i parken i 2014.  
 
Ola Enstads prisbelønte lekeskulptur ''Stegosaurus'' ble flyttet hit fra [[Rathkes plass]], men måtte 1986 demonteres etter hærverk. Marianne Heskes skulptur ''Hodet N.N.'' ble satt opp midt i parken i 2014.  

Revisjonen fra 20. mai 2019 kl. 10:56

Torshovdalen, parkområdet mellom Mailundveien, Trondheimsveien og Torshov-bebyggelsen langs Jolly Kramer-Johansens gate; omfatter ca. 180 daa og strekker seg fra Rodeløkka nordover mot T-banelinjen ved Sinsen stasjon og Hans Nielsen Hauges gate.

Området inngikk i det system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for Stor-Oslo 1934 satte av som fritt land, noe som forhindret gjennomføringen av tidligere planer om regulering og bebyggelse av hele dalen. Marius Røhne (1883–1966), som var bygartner 1916–48, har mye av æren for at området ble utlagt til park. Parkplanen for området ble godkjent av formannskapet 1939 og inneholdt bl.a. forslag om et velutstyrt lekeområde i søndre del, friluftsbad, scene, uterestaurant m.v. Under den senere utbyggingen ble planen betydelig forenklet.

Hoveddelen av parken er en stor og sammenhengende bruksplen med akebakker osv. og utsikt over byen, fjorden og åsene omkring. Den nederste del av parken ble ferdig opparbeidet 1939–42, resten fullført gradvis i årene etter 1945. På vestsiden av parken er det en liten asfaltert plass, der det tidligere var en utendørsscene, hvor det bl. a. ble arrangert parkkvelder, politiske møter osv. Det var tidligere en liten oppbakke, «Skeidbakken», i skråningen ned fra den daværende Fagerheimgata, der det ble arrangert hopprenn. Om våren ble Torshov-stafetten arrangert i en løype som gikk rundt dalen. Bymiljøetaten preparerer langrennsløype her om vinteren. Det er lekeplass og rullebrettbane i parkens nedre del. Rullebrettbanen ble utvidet i 2010 og består av to sammensatte ramper. Den drives av Grünerløkka Skateboardklubb.

Ola Enstads prisbelønte lekeskulptur Stegosaurus ble flyttet hit fra Rathkes plass, men måtte 1986 demonteres etter hærverk. Marianne Heskes skulptur Hodet N.N. ble satt opp midt i parken i 2014.