Forskjell mellom versjoner av «Torshovbyen»

(Created page with "Navn på den kommunale boligbebyggelsen på Torshov 1917–25. Bydelen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v...")
 
 
(6 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Navn på den kommunale boligbebyggelsen på Torshov 1917–25. Bydelen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Området avgrenses av Åsengata og Lammers’ gate i nord, i øst av Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Johan Svendsens gate, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Selmers gate og Ole Bulls gate, mot sør av Torshovgata og mot vest av Sandakerveien og Vogts gate. Reguleringsplanen var inspirert av engelske hageby-ideer, og de fleste gatene har trerekker på begge sider og forhager; sentralt i området ligger Torshovparken. Bebyggelsen er anlagt som 18 kvartaler med store beplantede gårdsrom.
+
[[Fil:Plan Torshovbyen.jpg|miniatyr|500x500pk|Tegning / Plan over Torshov-kvartalene (Torshovbyen). Sannsynligvis fra 1920-tallet. Albumtittel: "Fotografier over Kristiania kommunes boligbebyggelse II". Foto: ukjent / Oslo byarkiv]]
 +
'''Torshovbyen,''' den kommunale boligbebyggelsen på [[Torshov (strøk)|Torshov]] som ble oppført 1917–25. Bebyggelsen er anlagt som 18 kvartaler med store beplantede gårdsrom, og avgrenses av [[Åsengata]] og [[Lammers’ gate]] i nord, i øst av [[Erika Nissens gate]], [[Agathe Grøndahls gate]], [[Johan Svendsens gate]], [[Jolly Kramer-Johansens gate]], [[Johan Selmers gate]] og [[Ole Bulls gate]], mot sør av [[Torshovgata]] og mot vest av [[Sandakerveien]] og [[Vogts gate]].
  
Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl. Til sammen 1762 leiligheter, de fleste små (415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter), samt 18 butikklokaler; alle leilighetene hadde opprinnelig WC, men bare ganske få hadde bad. Behovet for større leiligheter har bl.a. medført utbygging av loftsarealene. Utformingen av bygningene er preget av nordisk nybarokk; opprinnelig var bygningene grå, hadde krysspostvinduer og tak med røde teglpanner; nye fasadefarger og vindusutskiftninger har endret fasadene i betydelig grad. På Hegermanns plass ble Oksefontenen, utført av Asbjørg Borgfelt, reist i 1929. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg.
+
Bebyggelsen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Reguleringsplanen var inspirert av engelske hageby-ideer, og de fleste gatene har trerekker på begge sider og forhager. Sentralt i området ligger [[Torshovparken]]. På [[Hegermanns plass]] ble «Oksefontenen», utført av Asbjørg Borgfelt, reist i 1929.
 +
[[Fil:Torshovbyen.jpg|miniatyr|501x501pk|Fra Torshovkvartalene (Torshovbyen). Sannsynligvis fra 1920-tallet. Albumtittel: "Fotografier over Kristiania kommunes boligbebyggelse". Foto: ukjent / Oslo byarkiv]]
 +
Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl. Til sammen ble det bygd  1762 leiligheter, de fleste små (415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter), samt 18 butikklokaler. Utformingen av bygningene er preget av nordisk nybarokk. Opprinnelig var bygningene grå, og hadde krysspostvinduer og tak med røde teglpanner. Behovet for større leiligheter har blant annet medført utbygging av loftsarealene, og nye fasadefarger og vindusutskiftninger har endret fasadene i betydelig grad.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
Med sin store byplan ble Torshovbyen  det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget.  Leilighetene var gjennomlyste og hadde kjøkken og WC, skjønt bare ganske få hadde bad. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg.
 
+
[[Kategori:Boligområder]]
[[Agathe Grøndahls gate]], [[Erika Nissens gate]], [[Hegermanns gate]], [[Jolly Kramer-Johansens gate]], [[Lilleborggata]], [[Per Kvibergs gate]], [[Torshov dppage2]], [[Åsengata]]
+
[[Kategori:Bydel Sagene]]
 +
[[Kategori:Borettslag]]

Nåværende revisjon fra 29. jan. 2021 kl. 11:26

Tegning / Plan over Torshov-kvartalene (Torshovbyen). Sannsynligvis fra 1920-tallet. Albumtittel: "Fotografier over Kristiania kommunes boligbebyggelse II". Foto: ukjent / Oslo byarkiv

Torshovbyen, den kommunale boligbebyggelsen på Torshov som ble oppført 1917–25. Bebyggelsen er anlagt som 18 kvartaler med store beplantede gårdsrom, og avgrenses av Åsengata og Lammers’ gate i nord, i øst av Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Johan Svendsens gate, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Selmers gate og Ole Bulls gate, mot sør av Torshovgata og mot vest av Sandakerveien og Vogts gate.

Bebyggelsen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Reguleringsplanen var inspirert av engelske hageby-ideer, og de fleste gatene har trerekker på begge sider og forhager. Sentralt i området ligger Torshovparken. På Hegermanns plass ble «Oksefontenen», utført av Asbjørg Borgfelt, reist i 1929.

Fra Torshovkvartalene (Torshovbyen). Sannsynligvis fra 1920-tallet. Albumtittel: "Fotografier over Kristiania kommunes boligbebyggelse". Foto: ukjent / Oslo byarkiv

Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl. Til sammen ble det bygd 1762 leiligheter, de fleste små (415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter), samt 18 butikklokaler. Utformingen av bygningene er preget av nordisk nybarokk. Opprinnelig var bygningene grå, og hadde krysspostvinduer og tak med røde teglpanner. Behovet for større leiligheter har blant annet medført utbygging av loftsarealene, og nye fasadefarger og vindusutskiftninger har endret fasadene i betydelig grad.

Med sin store byplan ble Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. Leilighetene var gjennomlyste og hadde kjøkken og WC, skjønt bare ganske få hadde bad. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg.