Forskjell mellom versjoner av «Torshovbyen»

(Created page with "Navn på den kommunale boligbebyggelsen på Torshov 1917–25. Bydelen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v...")
 
Linje 1: Linje 1:
 
Navn på den kommunale boligbebyggelsen på Torshov 1917–25. Bydelen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Området avgrenses av Åsengata og Lammers’ gate i nord, i øst av Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Johan Svendsens gate, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Selmers gate og Ole Bulls gate, mot sør av Torshovgata og mot vest av Sandakerveien og Vogts gate. Reguleringsplanen var inspirert av engelske hageby-ideer, og de fleste gatene har trerekker på begge sider og forhager; sentralt i området ligger Torshovparken. Bebyggelsen er anlagt som 18 kvartaler med store beplantede gårdsrom.
 
Navn på den kommunale boligbebyggelsen på Torshov 1917–25. Bydelen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Området avgrenses av Åsengata og Lammers’ gate i nord, i øst av Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Johan Svendsens gate, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Selmers gate og Ole Bulls gate, mot sør av Torshovgata og mot vest av Sandakerveien og Vogts gate. Reguleringsplanen var inspirert av engelske hageby-ideer, og de fleste gatene har trerekker på begge sider og forhager; sentralt i området ligger Torshovparken. Bebyggelsen er anlagt som 18 kvartaler med store beplantede gårdsrom.
  
Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl. Til sammen 1762 leiligheter, de fleste små (415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter), samt 18 butikklokaler; alle leilighetene hadde opprinnelig WC, men bare ganske få hadde bad. Behovet for større leiligheter har bl.a. medført utbygging av loftsarealene. Utformingen av bygningene er preget av nordisk nybarokk; opprinnelig var bygningene grå, hadde krysspostvinduer og tak med røde teglpanner; nye fasadefarger og vindusutskiftninger har endret fasadene i betydelig grad. På Hegermanns plass ble Oksefontenen, utført av Asbjørg Borgfelt, reist i 1929. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg.
+
Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl. Til sammen 1762 leiligheter, de fleste små (415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter), samt 18 butikklokaler; alle leilighetene hadde opprinnelig WC, men bare ganske få hadde bad. Behovet for større leiligheter har bl.a. medført utbygging av loftsarealene. Utformingen av bygningene er preget av nordisk nybarokk; opprinnelig var bygningene grå, hadde krysspostvinduer og tak med røde teglpanner; nye fasadefarger og vindusutskiftninger har endret fasadene i betydelig grad. På [[Hegermanns plass]] ble Oksefontenen, utført av Asbjørg Borgfelt, reist i 1929. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg.
 
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
 
 
[[Agathe Grøndahls gate]], [[Erika Nissens gate]], [[Hegermanns gate]], [[Jolly Kramer-Johansens gate]], [[Lilleborggata]], [[Per Kvibergs gate]], [[Torshov dppage2]], [[Åsengata]]
 

Revisjonen fra 14. aug. 2018 kl. 10:54

Navn på den kommunale boligbebyggelsen på Torshov 1917–25. Bydelen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Området avgrenses av Åsengata og Lammers’ gate i nord, i øst av Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Johan Svendsens gate, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Selmers gate og Ole Bulls gate, mot sør av Torshovgata og mot vest av Sandakerveien og Vogts gate. Reguleringsplanen var inspirert av engelske hageby-ideer, og de fleste gatene har trerekker på begge sider og forhager; sentralt i området ligger Torshovparken. Bebyggelsen er anlagt som 18 kvartaler med store beplantede gårdsrom.

Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl. Til sammen 1762 leiligheter, de fleste små (415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter), samt 18 butikklokaler; alle leilighetene hadde opprinnelig WC, men bare ganske få hadde bad. Behovet for større leiligheter har bl.a. medført utbygging av loftsarealene. Utformingen av bygningene er preget av nordisk nybarokk; opprinnelig var bygningene grå, hadde krysspostvinduer og tak med røde teglpanner; nye fasadefarger og vindusutskiftninger har endret fasadene i betydelig grad. På Hegermanns plass ble Oksefontenen, utført av Asbjørg Borgfelt, reist i 1929. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg.