Thunes mek. Værksted

Revisjon per 1. sep. 2020 kl. 14:53 av Astrid (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Industriområdet til Thunes mekaniske Verksted A/S. (Flyfoto) 1950. Foto: Widerøes Flyveselskap / Helge Skappel / Oslo byarkiv

Thunes mek. Værksted A/S, tidligere industribedrift grunnlagt i Drammen 1815 av Anders Paulsen Thune (1787–1870) som et smedverksted. Sønnen Halvor Thune (1818–70) flyttet til Christiania i 1851 og etablerte smien i Kirkegata, snart flyttet til Arbeidergata (Smalgangen) og deretter (1854) til Rosenkrantz’ gate 9. I 1871 overtok sønnesønnen Andreas Lauritz Thune (1848–1920) bedriften, som året etter fikk lokaler i Ruseløkkveien 8–10 i Vika og utover i 1880- og 1890-årene utvidet med tilliggende eiendommer i Munkedamsveien. Under navnet Thunes mekaniske Værksted ble det her laget ploger, harver og andre maskiner til jordbruket, fra rundt 1895 også større maskinanlegg.

I 1901 ble bedriften flyttet nær Skøyen jernbanestasjon med adresse Drammensveien 130 og året etter omdannet til et aksjeselskap under navnet A/S Thunes mek. Værksted. Man produserte lokomotiver, dampkjeler, dampmaskiner og maskiner bl.a. til papir- og celluloseindustrien.

Under den annen verdenskrig kom bedriften under samme eiere som Kværner Brug, og som andre bedrifter av denne typen, var Thune viktig for tyskerne. 15. desember 1944 ble Thune utsatt for en sabotasjeaksjon utført av ti mann fra Aks 13000, som ødela en boggivogn til å frakte lokomotiver på landeveien med, to damplokomotiver, et elektrisk lokomotiv, 300 viktige luftvernkanondeler og maskiner og former til fremstilling.

Bedriften hadde i 1950-årene ca. 600 ansatte. Den tilhørte fra 1967 holdingselskapet Kværner Industrier og ble i 1969 slått sammen med nabobedriften Eureka mek. Verksted til Thune-Eureka A/S, som i 1976 flyttet til Tranby i Lier og i 1987 også sammensluttet med Myrens Verksted til Kværner Eureka.

Verkstedhallen ble oppført 1900 (ark. Harald Olsen); en basilikaformet bygning med hovedskip og to sideskip. Administrasjonsbygningen mot Verkstedveien og Drammensveien ble oppført 1902 (ark. Thune og Thürmer), som en lang vinkelbygning i to etasjer. Butikker mot Drammensveien innredet 1935. Plateverksted og smie oppført 1902 (samme ark.), plateverkstedet ominnredet til møbelgalleri 1988–90. Maskinhallen oppført 1908, utvidet 1912 ved samme arkitekter, som også tegnet de to portstuene (oppført 1918). Vestre portstue ominnredet til butikk 1991, østre portstue revet og gjenoppført med endret plassering samme år.