Forskjell mellom versjoner av «Thorvald Meyers gate»

Linje 50: Linje 50:
 
'''59.''' [[Hallén-gården]], hjørnebygning mot [[Olaf Ryes plass]], oppført omkring 1880.   
 
'''59.''' [[Hallén-gården]], hjørnebygning mot [[Olaf Ryes plass]], oppført omkring 1880.   
  
'''63/67.''' Treetasjes gård der tidligere konfeksjons- og manufakturforretningen ''Petrine Nielsen'' hadde lokaler. Forretningen var grunnlagt 1879 av fru Petrine Nielsen (gift Levorsen, død 1934) som en liten butikk med garn og broderier. 1917 overtok sønnen Oscar M. Levorsen, og forretningen ekspanderte kraftig i årene som fulgte, i 1930-årene hadde firmaet 170 ansatte. I 1967 ble Petrine Stormarked etablert. Nå er det et par restauranter og en innrednings- og utstyrsbutikk i de gamle lokalene («Granit»)  
+
'''63/67.''' Treetasjes gård der tidligere konfeksjons- og manufakturforretningen ''Petrine Nielsen'' hadde lokaler. Forretningen var grunnlagt 1879 av fru Petrine Nielsen (gift Levorsen, død 1934) som en liten butikk med garn og broderier. 1917 overtok sønnen Oscar M. Levorsen, og forretningen ekspanderte kraftig i årene som fulgte, i 1930-årene hadde firmaet 170 ansatte. I 1967 ble ''Petrine Stormarked'' etablert, dette ble nedlagt og solgt til ''Adelsten Jensen'' i 1972. Nå er det et par restauranter og en innrednings- og utstyrsbutikk i de gamle lokalene («Granit»)  
  
 
I en leilighet i loftsetasjen bodde i de første krigsårene den jødiske frukt- og tobakkhandleren Salomon Lurje (f. 1888), gift med Lisa (f. Levin 1889). Han drev en frukt- og tobakksforretning i [[Maridalsveien]] 46. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Lisa kom seg over til Sverige.
 
I en leilighet i loftsetasjen bodde i de første krigsårene den jødiske frukt- og tobakkhandleren Salomon Lurje (f. 1888), gift med Lisa (f. Levin 1889). Han drev en frukt- og tobakksforretning i [[Maridalsveien]] 46. Han ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Lisa kom seg over til Sverige.

Revisjonen fra 29. nov. 2023 kl. 16:21

Nr. 33 på hjørnet, vis-a-vis Birkelunden. Nr. 23 på hjørnet ovenfor kirken. Seilduksgata inn til venstre. Foto: Helge Høifødt

Thorvald Meyers gate, Grünerløkka, bydel Sagene og bydel Grünerløkka, fra krysset Sandakerveien/Biermanns gate til Nybrua. Oppkalt 1864 etter grosserer Thorvald Meyer (1818–1909) som eide Grünerløkka og startet utparselleringen av området omkring 1860. Han gav også Birkelunden til byens befolkning. Thorvald Meyers gate er bydelens hovedgate og viktigste forretningsgate. Gateløpet kunne først opparbeides etter at Torshovbekken var lagt i rør. Da kunne trikkelinjen også forlenges oppover mot Torshov og Sagene. I gaten går trikk og buss. Parkene Birkelunden, Olaf Ryes plass og Schous plass ligger til gaten.

Bygninger m.m.:

2a. Ringnes Bryggeris gamle brygghus. Her er AS Ringnes' hovedkontor og det lille bryggeriet Ringnes Brygghus.

2c. «Ringnes Festsal» ved hjørnet av Biermanns gate og Vogts gate. Dette var opprinnelig bryggeriets stall, men ble i 1933 omgjort til festsal. Interiøret ble planlagt og tegnet av Per Vigeland. Salen er kledd i paneler av gamle øltønner i eik. Rommet inneholder seks malerier av Vigeland med motiver fra bryggeriets historie. Det brukes til lukkede arrangementer.

2/4. Tidligere Ringnes Bryggeri, nå Ringnes Park, som har adresse til nr. 2–14 og Sannergata 6, Biermanns gate 9–11 og Toftes gate 2–10.

I 1944 brukte tyskerne ved firmaet Brinker-Eisenwerk en del av bryggeriets lager- og verkstedsbygning til lager for flydeler til fly av typen Messerschmitt 109. 14. oktober 1944 ble lageret ødelagt fullstendig i en sabotasjeaksjon utført av Aks 13000 med William Houlder som aksjonsleder. Også det gamle gjærhuset ble satt i brann. Under slukningsarbeidet ble det utløst flere eksplosjoner som førte til mindre sammenstyrtninger. Etterslukningen pågikk i flere dager.

5. Høyblokk med 159 leiligheter, OBOS-borettslaget Fossheim, fullført 1966 (ark. Eirk Eikrann).

7. Unikum AS, skjermet bedrift som tilbyr opplæring, oppfølging og arbeid til mennesker som er utenfor arbeidslivet, eid av Oslo kommune og Kirkens Bymisjon. 258 plasser innenfor montering, pakking, masseutsendelse, distribusjon og lager.

23. Fem etasjes leiegård med hjørneparti mot Birkelunden, oppført 1989 av Oslo Byfornyelse (ark. Narud-Stokke- Wiig v/ Ole Wiig).

26. Her åpnet 1998 restauranten Sult og baren Tørst.

31. Paulus kirke.

34. En fireetasjes leiegård med høyt hjørnespir ved krysset med Helgesens gate, oppført 1900 for vinhandler Andreas Løvlie (1860–1915), arkitekt Eilert Paulsen.

I 1939 ble Halvorsens Bokhandel etablert her av Birger og Oskar Halvorsen. Butikken hadde inngang fra hjørnet. Halvorsens bokhandel drev også forlagsvirksomhet, og gav bl.a. ut noen av Thorbjørn Egners første bøker, bl.a. Barneboka (1940) sammen med, Sigurd Winsnes, en samling ulike tekster og illustrasjoner, billedgåter og spill. Her møter vi for første gang Karius og Baktus. Bokhandelen hadde antikvariat i kjelleren. I annen etasje varSnorres boktrykkeri.

Under krigen ble et hemmelig rom i kjelleren brukt av Max Manus som radiorom til samband med England. Her hadde de også en stensilmaskin til mangfoldiggjøring av illegale aviser. Max Manus var ansatt i bokhandelen som selger av blendingsgardiner. Hans jobb bestod i å dra rundt og måle opp offentlige bygningers behov for blendingsgardiner, noe som samtidig gav ham anledning til å rekognosere i forkant av planlagte sabotasjeoperasjoner.

Det er nå en Deli de Luca-butikk i lokalene.

37. En fireetasjes leiegård. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene jødiske Sara Kermann (f. London 1888), separert fra Isak Kermann (f. 1885) som var tivoliarbeider på Lillestrøm. De hadde tre barn: Esther (f. 1913), Robert (f. 1918) som var gift og bodde i Olaf Schous veiSinsen, og Anna (f. 1919). Sammen med datteren Anna som var tobakkarbeiderske hos Conrad Langaard, ble Sara Kermann deportert 26. november 1942. Hun og Anna ble drept i gasskammeret i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Det samme ble mannen Isak, sønnen Robert og datteren Esther, gift Leventhal og barnebarnet Berit (f. 1934). Svigersønnen Benno Leventhal døde 4. januar og Robert 15. januar 1943. To snublesteiner er satt ned her til minne om Sara og Anna Kermann.

38. Opprinnelig politi- og brannstasjon, oppført 1876 (ark. J. W. Nordan), nedlagt i 1970-årene. Nå Grünerløkka seniorsenter. Etter uvisshet om virksomhetens fortsettelse, ser det nå (2020) ut til at den vil forstesse, muligens i nedskalert form. Sentret er flyttet inn i bakgården, ut mot gaten ligger en finere kjoleforretning.

40. Her ligger siden 1996 kafeen Fru Hagen.

46. En eldre treetasjes leiegård ved Olaf Ryes plass med butikklokaler i første etasje. Den ble 1913–14 ombygget til gamlehjem for Paulus menighet og høytidelig innviet som det 1. februar 1914. Gamlehjemmet disponerte 14 værelser samt stue, spisestue og kjøkken, beregnet på 34 personer og med en ansatt diakonisse som bestyrer. – I et av butikklokalene åpnet Frank Varner sin første klesforretning i 1962.

I bakgården ligger det tidligere Paulus Menighetshus, oppført i nybarokk 1914–17.

49. Opprinnelig stall, vognhall, smie m.m. for hestesporvognen Grünerløkklinjen, oppført 1877. I mange år «Sekkecentralen», restaurert i 1990-årene. Bygning mot gaten oppført 1905, den er markert med et blått skilt «Vognremisse».

50. Treetasjes murgård fra ca. 1870. Her var det bakerivirksomhet fra 1881 til 1950-årene.

53. Basarbygning oppført 1902 (ark. Paul Kristensen) med fire basarboder. Portrommet fører inn til en rommelig gårdsplass som opprinnelig var kullager.

56. Metodistkirken på Grünerløkka.

59. Hallén-gården, hjørnebygning mot Olaf Ryes plass, oppført omkring 1880.

63/67. Treetasjes gård der tidligere konfeksjons- og manufakturforretningen Petrine Nielsen hadde lokaler. Forretningen var grunnlagt 1879 av fru Petrine Nielsen (gift Levorsen, død 1934) som en liten butikk med garn og broderier. 1917 overtok sønnen Oscar M. Levorsen, og forretningen ekspanderte kraftig i årene som fulgte, i 1930-årene hadde firmaet 170 ansatte. I 1967 ble Petrine Stormarked etablert, dette ble nedlagt og solgt til Adelsten Jensen i 1972. Nå er det et par restauranter og en innrednings- og utstyrsbutikk i de gamle lokalene («Granit»)

I en leilighet i loftsetasjen bodde i de første krigsårene den jødiske frukt- og tobakkhandleren Salomon Lurje (f. 1888), gift med Lisa (f. Levin 1889). Han drev en frukt- og tobakksforretning i Maridalsveien 46. Han ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. En snublestein er satt ned til minne om ham. Lisa kom seg over til Sverige.

66. Frittliggende leiegård midt på Schous plass fra 1880-årene. Leiegården har ubehandlet gavlvegg som 2005–18 hadde en karakteristisk Freia-reklame. Fra 2018 er veggen dekorert med en reklame for Mills, som har hovedkontor like i nærheten (Sofienberggata 19).

72, 74 og 76b. De tidligere fabrikkbygningene til Herkules Confektionsfabrikker (startet 1898 i Pløens gate 2b). I nr. 72 lå opprinnelig R. E. Ottesens Chokoladefabrik. Denne og nr. 74, der Dietrichsons Chokolade- og Mineralvandsfabrik hadde ligget, ble overtatt av Herkules i 1911, og det ble bygd en ny, moderne fabrikk, 1914 ble også nr. 76 b kjøpt og i 1918 ble enda en bygning oppført (ark. for modernisering og nybygg Bernhard Steckmest). Frem til rundt 1990 var Herkules Confektionsfabriker, en stor produsent av alle typer klær, som dresser, frakker skjorter, slips og sportsklær.

Under krigen produserte bedriften blant annet forsvinningsdrakter for tyskerne. Syv mann fra Aks 13000 kom seg inn i fabrikkbygningen 7. desember 1944 og tok med seg 750 forsvinningsdrakter.

85. Leiegård med 65 leiligheter på ett rom og kjøkken, oppført 1871–78 av det filantropiske selskapet Christiania Arbeiderboliger av 1851. Gården ble rehabilitert og leilighetene slått sammen til større enheter i det første store byfornyelsesprosjektet på Grünerløkka 1979–81.