Telegrafbygningen

Revisjon per 10. mai 2021 kl. 12:57 av KAT (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Telegrafbygningen, Kongens gate 21, monumental tidligere administrasjonsbygning, opprinnelig i fire etasjer og med tilbaketrukket overetasje; bygningen fyller hele kvartalet, oppført 1916–24 for Telegrafverket, arkitekter Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Ekspedisjonshallen dekorert av Alf Rolfsen 1922. Tilbygg 1966, arkitekt Nils Holter. Bygningen som tidligere var landets kommunikasjonsmessige nervesenter, fikk meget påkostede interiører og fasader forblendet med prikkhamret labradorstein.

Under okkupasjonen hadde tyskerne her sitt «Dienstpoststelle», og nærmere tusen telefonistinner arbeidet ved telefonsentralene her, hundre i hvert rom, fordelt på syv forskjellige etasjer i bygningen. Bevæpnede tyske vakter satt langs veggene og i midten av rommene for å passe på at det ikke ble sendt ulovlige meldinger via telefonsystemet. Allikevel klarte flere av damene som samarbeidet med Milorg, å snappe opp viktige meldinger og forsinke andre. Utenfor inngangene til bygningen stod det bevæpnede vakter.

Bygningen var 2019–21 under ombygning. Det er planlagt en 2700 m2 mini-mathall på bakkeplan, med restauranter, kafeer og barer. Videre oppover i etasjene kommer kontorlokaler for flere firmaer. Det var de to norske eiendomsfirmaene Vedal og Malling som sammen med det London-baserte selskapet Tristan fikk tilslag på kjøp av Telegrafbygningen, og som har stått for ominnredning og rehabilitering.