Forskjell mellom versjoner av «Tøyen gård»

Linje 1: Linje 1:
 
'''Tøyen''', gård med gnr. 128, nevnes i middelalderen. Gården hadde norrøn navneform ''Tǫðin'', sammensatt av ''tað'', gjødsel, og ''vin'', naturlig eng; henspiller på stedets fruktbare jord. Gården nevnes i lensregnskapene etter 1600 som [[Nonneseter]] klostergods. Kansler Jens Bjelke ervervet gården i 1640-årene, og den omtales 1645 som sætegård. 1670 fikk sønnen Henrik Bjelke «adelig sædegårds-rettigheter» for Tøyen. Gården ble da den eneste i Aker som med rette kan omtales som «Herregård». 1643 ble Leerengen og Kjølberg Ødegården lagt under Tøyen, 1681 ble resten av Kjølberg del av Tøyen, som derved ble hovedgård. 1716 ble gården delt.
 
'''Tøyen''', gård med gnr. 128, nevnes i middelalderen. Gården hadde norrøn navneform ''Tǫðin'', sammensatt av ''tað'', gjødsel, og ''vin'', naturlig eng; henspiller på stedets fruktbare jord. Gården nevnes i lensregnskapene etter 1600 som [[Nonneseter]] klostergods. Kansler Jens Bjelke ervervet gården i 1640-årene, og den omtales 1645 som sætegård. 1670 fikk sønnen Henrik Bjelke «adelig sædegårds-rettigheter» for Tøyen. Gården ble da den eneste i Aker som med rette kan omtales som «Herregård». 1643 ble Leerengen og Kjølberg Ødegården lagt under Tøyen, 1681 ble resten av Kjølberg del av Tøyen, som derved ble hovedgård. 1716 ble gården delt.
  
1. ''Tøyen'', gnr. 128/1, ''Tøyen hovedgård'', [[Trondheimsveien]] 23b, er hovedbølet, og ligger nå i [[Botanisk hage og museum|Universitetets botaniske hage]]. Hovedbygningen er oppført i panelt tømmer, har to etasjer og mansardtak, første gang beskrevet 1721, delvis oppført på kjeller fra 1600-tallet. Den har to enetasjes sidefløyer, også de i tømmer. Dagens utseende fikk den i hovedsak ved en ombygging 1779. 1812 ble gården overdratt til kong Frederik 6, og ved kongelig resolusjon ble gården samme år overdratt til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] som fortsatt eier den; hovedbygningen inngår fra 1999 i [[Naturhistorisk museum]]. Fredet. Jordveien rundt gårdsanlegget ble utlagt til botanisk hage i 1820-årene. Hovedbygningen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
+
1. ''Tøyen'', gnr. 128/1, ''Tøyen hovedgård'', [[Trondheimsveien]] 23b, er hovedbølet, og ligger nå i [[Botanisk hage og museum|Universitetets botaniske hage]]. Hovedbygningen er oppført i panelt tømmer, har to etasjer og mansardtak, første gang beskrevet 1721, delvis oppført på kjeller fra 1600-tallet. Den har to enetasjes sidefløyer, også de i tømmer. Dagens utseende fikk den i hovedsak ved en ombygging 1779. 1812 ble gården overdratt til kong Frederik 6, og ved kongelig resolusjon ble gården samme år overdratt til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] som fortsatt eier den; hovedbygningen inngår fra 1999 i [[Naturhistorisk museum]]. Gårdsanlegget er fredet. Jordveien rundt gårdsanlegget ble utlagt til botanisk hage i 1820-årene. Hovedbygningen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
  
 
2. ''Lille Tøyen'', gnr. 128/9, lå ved [[Hovinveien]] 6, tidligere [[Kjølberg (gård)|Kjølberg]]. Gården ble 1841 kjøpt av Niels O. Young, sønn av kjøpmann Jørgen Young (som [[Youngstorget]] er oppkalt etter). Han fikk oppført en ny, stor låve, drivhus og i 1861 en ny hovedbygning i sveitserstil. Han fikk også bygd en 27 m lang asfaltert kjeglebane med spillehus. Young overlot 1887 gården til sin svigersønn Thomas Fearnley og Jørgen Young, disse bodde imidlertid ikke her. 1896 ble gården kjøpt av kommunen, og hovedbygningen ble etter hvert tatt i bruk som barnesykehus og senere pleiehjem, se [[Lille Tøyen]] sykehjem. Hovedbygningen ble revet før nytt sykehjemsbygg ble bygd i 1980-årene.
 
2. ''Lille Tøyen'', gnr. 128/9, lå ved [[Hovinveien]] 6, tidligere [[Kjølberg (gård)|Kjølberg]]. Gården ble 1841 kjøpt av Niels O. Young, sønn av kjøpmann Jørgen Young (som [[Youngstorget]] er oppkalt etter). Han fikk oppført en ny, stor låve, drivhus og i 1861 en ny hovedbygning i sveitserstil. Han fikk også bygd en 27 m lang asfaltert kjeglebane med spillehus. Young overlot 1887 gården til sin svigersønn Thomas Fearnley og Jørgen Young, disse bodde imidlertid ikke her. 1896 ble gården kjøpt av kommunen, og hovedbygningen ble etter hvert tatt i bruk som barnesykehus og senere pleiehjem, se [[Lille Tøyen]] sykehjem. Hovedbygningen ble revet før nytt sykehjemsbygg ble bygd i 1980-årene.
Linje 7: Linje 7:
 
3. [[Solhaug (gård)|Solhaug]], gnr. 128/41, Økernveien 66.
 
3. [[Solhaug (gård)|Solhaug]], gnr. 128/41, Økernveien 66.
  
Tøyen gård hadde i 1771 tre husmannsplasser: Smedplassen, Tambourplassen og Leerengplassen.
+
Tøyen gård hadde i 1771 tre husmannsplasser: Smedplassen, Tambourplassen og Leerengplassen.
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
  [[Kategori:Gårder]]
 
 
[[Lille Tøyen]], [[Solhaug]]
 
 
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
 
 
[[Bellevue]], [[Keyserløkken]], [[Lille Tøyen]], [[Trondheimsveien]]
 
[[Kategori:Gårder]]
 
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Historiske bygninger]]
 
[[Kategori:Historiske bygninger]]
 +
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

Revisjonen fra 20. aug. 2018 kl. 19:58

Tøyen, gård med gnr. 128, nevnes i middelalderen. Gården hadde norrøn navneform Tǫðin, sammensatt av tað, gjødsel, og vin, naturlig eng; henspiller på stedets fruktbare jord. Gården nevnes i lensregnskapene etter 1600 som Nonneseter klostergods. Kansler Jens Bjelke ervervet gården i 1640-årene, og den omtales 1645 som sætegård. 1670 fikk sønnen Henrik Bjelke «adelig sædegårds-rettigheter» for Tøyen. Gården ble da den eneste i Aker som med rette kan omtales som «Herregård». 1643 ble Leerengen og Kjølberg Ødegården lagt under Tøyen, 1681 ble resten av Kjølberg del av Tøyen, som derved ble hovedgård. 1716 ble gården delt.

1. Tøyen, gnr. 128/1, Tøyen hovedgård, Trondheimsveien 23b, er hovedbølet, og ligger nå i Universitetets botaniske hage. Hovedbygningen er oppført i panelt tømmer, har to etasjer og mansardtak, første gang beskrevet 1721, delvis oppført på kjeller fra 1600-tallet. Den har to enetasjes sidefløyer, også de i tømmer. Dagens utseende fikk den i hovedsak ved en ombygging 1779. 1812 ble gården overdratt til kong Frederik 6, og ved kongelig resolusjon ble gården samme år overdratt til Universitetet som fortsatt eier den; hovedbygningen inngår fra 1999 i Naturhistorisk museum. Gårdsanlegget er fredet. Jordveien rundt gårdsanlegget ble utlagt til botanisk hage i 1820-årene. Hovedbygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

2. Lille Tøyen, gnr. 128/9, lå ved Hovinveien 6, tidligere Kjølberg. Gården ble 1841 kjøpt av Niels O. Young, sønn av kjøpmann Jørgen Young (som Youngstorget er oppkalt etter). Han fikk oppført en ny, stor låve, drivhus og i 1861 en ny hovedbygning i sveitserstil. Han fikk også bygd en 27 m lang asfaltert kjeglebane med spillehus. Young overlot 1887 gården til sin svigersønn Thomas Fearnley og Jørgen Young, disse bodde imidlertid ikke her. 1896 ble gården kjøpt av kommunen, og hovedbygningen ble etter hvert tatt i bruk som barnesykehus og senere pleiehjem, se Lille Tøyen sykehjem. Hovedbygningen ble revet før nytt sykehjemsbygg ble bygd i 1980-årene.

3. Solhaug, gnr. 128/41, Økernveien 66.

Tøyen gård hadde i 1771 tre husmannsplasser: Smedplassen, Tambourplassen og Leerengplassen.