Syvende juni-plass, 7. juni plass

Revisjon per 3. jan. 2018 kl. 18:19 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

Syvende juni-plass, 7. juni plass, Ruseløkka, plassen mellom Victoria terrasse, Kronprinsens gate og Henrik Ibsens gate, foran Utenriksdepartementets bygning. Oppkalt 1962 etter datoen for oppløsningen av unionen med Sverige, 7. juni 1905; tidligere kalt Triangelplassen. Plassen ble utformet 1972, restaurert 1999 i forbindelse med utvidelsen av Nationaltheatret stasjon. Mot sør avsluttes plassen med trapper ned til Ruseløkkveien. Midt på plassen står Nils Aas’ bronsestatue av kong Haakon 7, avduket 1972. En paviljong oppført 2009 i forbindelse med ski-VM i Oslo 2011 (ar. Snøhetta as), stod her før den ble flyttet til Majorstuen, der den nå fungerer som fritidsklubb for ungdom, og huser Majorstuen Røde Kors Ressurssenter/Café Condio og Hamna fritidsklubb. – 1. Utenriksdepartementet, oppført 1963–64 (ark. Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik).

7. juni plass var fra 1913 også navn på det lille parkanlegget ved hjørnet av Trondheimsveien og Lakkegata, som ble gitt byen av Christian Schou 1855 og opparbeidet av Christiania Byes Vel.

Der utenriksdepartementet ligger nå, lå det frem til nyttårsaften 1944 en stor leiegård fra 1864/1898 med indre gårdsrom vegg i vegg med Victoria terrasse. Den hadde adresse Drammensveien 2. Victoria terrasse-komplekset var ferdig i 1890, og litt senere ble denne gården påbygd én etasje, slik at den fikk fire etasjer og underetasje og fremstod som en staselig gård med hjørnespir mot Drammensveien, disse forsvant imidlertid etter bare noen tiår.

Under krigen inneholdt gården både kontorer, hotellet Park-heimen, og vanlige leiligheter. Spisestedet Parkstova inne i gården ble omgjort til tysk tilfluktsrom. Hotellet som hadde rom i tredje og fjerde etasje ble i 1944 rekvirert av tyskerne, og her bodde Reichskommissariat-ansatte i den tyske siviladministrasjonen, blant annet et stort antall kvinnelige tyske kontorfunksjonærer, hovedsakelig sentralborddamer. I hotellets lagerlokaler hadde tyskerne matlager og øl- og vinlager. Under bombeangrepet mot Victoria terrasse nyttårsaften 1944 ble gården truffet og totalskadet. Åtte nordmenn, deriblant fire medlemmer av en familie som bodde i en leilighet i fjerde etasje og 22 tyskere, de fleste kvinnelige kontoransatte som bodde i hotellet, omkom. Samtidig ble flere gårder i Ruseløkka-området og en trikk i Drammensveien truffet. Man anslår det samlede antallet drepte norske sivile til 79. Dette bombeangrepet er utførlig behandlet i Cato Guhnfeldts bok Bomb Gestapo-hovedkvarteret fra 1995 og Martin Gaarders TV-film Nyttårsaften fra 2012.

Referanser til denne artikkelen

Vikaterrassen