Forskjell mellom versjoner av «Studenterlunden»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 4: Linje 4:
 
Serveringsstedet [[Fritzners Pavillon]] ble oppført 1864, og Studenterlunden fikk også musikkpaviljonger, bl.a. [[Paddehatten]]. Etter at denne ble fjernet i 1920, tegnet arkitektene Chr. Morgenstierne og Arne Eide en ny som ble oppført i mur (1920). Her var det i sommerhalvåret i krigsårene konserter med tyske militærorkestere og Arbeidstjenestens korps.
 
Serveringsstedet [[Fritzners Pavillon]] ble oppført 1864, og Studenterlunden fikk også musikkpaviljonger, bl.a. [[Paddehatten]]. Etter at denne ble fjernet i 1920, tegnet arkitektene Chr. Morgenstierne og Arne Eide en ny som ble oppført i mur (1920). Her var det i sommerhalvåret i krigsårene konserter med tyske militærorkestere og Arbeidstjenestens korps.
  
Kommunen overtok vedlikeholdet av Studenterlunden i 1888. [[Nationaltheatret]] ble oppført 1899, og plassen foran teateret fikk sin utforming med statuer av Bjørnson og Ibsen. Dyre Vaas Holberg-statue på teaterets nordside ble oppført 1939. Omkring 1920 forsvant de siste kjempetrærne som stod igjen fra den gamle Ruseløkkparken, og dermed også de siste synlige minner om løkkeeiendommen. Nedgangen til [[Holmenkollbanen|Holmenkollbanens]] undergrunnstasjon ble lagt i utkanten av Studenterlunden 1928, noe som skulle få skjebnesvangre følger for parken. Anleggsarbeider med stikkspor for Holmenkollbanen i 1950-årene, og med jernbanetunnelen øst–vest og tunnelbanen fra øst i 1970- og 1980-årene, gjorde deler av Studenterlunden utilgjengelig for publikum i årrekker. Friluftsrestauranten [[Pernille]] lå gjennom et par tiår frem til 1973 i vestre del av Studenterlunden.
+
Kommunen overtok vedlikeholdet av Studenterlunden i 1888. [[Nationaltheatret]] ble oppført 1899, og plassen foran teateret fikk sin utforming med [[Bjørnstjerne Bjørnson-statuen]] og [[Henrik Ibsen-statuen]]. Dyre Vaas [[Holberg-monumentet|Holberg-monument]] på teaterets nordside ble oppført 1939. Omkring 1920 forsvant de siste kjempetrærne som stod igjen fra den gamle Ruseløkkparken, og dermed også de siste synlige minner om løkkeeiendommen. Nedgangen til [[Holmenkollbanen|Holmenkollbanens]] undergrunnstasjon ble lagt i utkanten av Studenterlunden 1928, noe som skulle få skjebnesvangre følger for parken. Anleggsarbeider med stikkspor for Holmenkollbanen i 1950-årene, og med jernbanetunnelen øst–vest og tunnelbanen fra øst i 1970- og 1980-årene, gjorde deler av Studenterlunden utilgjengelig for publikum i årrekker. Friluftsrestauranten [[Pernille]] lå gjennom et par tiår frem til 1973 i vestre del av Studenterlunden.
  
 
Den østre delen fikk i første halvdel av 1980-årene en ny utforming. Plassen foran teatret ble forandret, musikkpaviljongen som midlertidig var fjernet, ble gjenreist, men dreid i motsatt retning, et nytt friluftsserveringssted ble oppført 1980 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto, ombygd 1990; ark. H. G. Finne & co. A/S). Det ble opprinnelig kalt Paviljongen, 1999–2007 igjen Pernille, nå Lawo Terrasse. Holberg-monumentet ble flyttet nærmere Nationaltheatret. Den øvrige delen av Studenterlunden ble påny parklagt 1986–87. Helårsfontenen (Påfugl-fontenen, 1989) foran nedgangen til [[Nationaltheatret stasjon]] er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.  
 
Den østre delen fikk i første halvdel av 1980-årene en ny utforming. Plassen foran teatret ble forandret, musikkpaviljongen som midlertidig var fjernet, ble gjenreist, men dreid i motsatt retning, et nytt friluftsserveringssted ble oppført 1980 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto, ombygd 1990; ark. H. G. Finne & co. A/S). Det ble opprinnelig kalt Paviljongen, 1999–2007 igjen Pernille, nå Lawo Terrasse. Holberg-monumentet ble flyttet nærmere Nationaltheatret. Den øvrige delen av Studenterlunden ble påny parklagt 1986–87. Helårsfontenen (Påfugl-fontenen, 1989) foran nedgangen til [[Nationaltheatret stasjon]] er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.  

Revisjonen fra 31. jan. 2020 kl. 17:46

Studenterlunden og Nationaltheatret fotografert vinteren 2015. - Foto Øyvind Holmstad / Creative Commons

Studenterlunden, parkanlegg mellom Karl Johans gate, Roald Amundsens gate, Stortingsgata og Henrik Ibsens gate. Området hørte til eiendommen Ruseløkken, solgt til staten 1837, og utgjorde hagepartiet foran hovedbygningen. Anlegget ble i de første årene kalt Ruseløkkens park, men etter at Universitetet var oppført, kom dette til å bli et friluftsoppholdssted for studentene. Under det svensk-norske studentmøtet i 1852 ble den store mottagelsesfesten arrangert i parken, og navnet Studenterlunden festnet seg etter hvert.

Serveringsstedet Fritzners Pavillon ble oppført 1864, og Studenterlunden fikk også musikkpaviljonger, bl.a. Paddehatten. Etter at denne ble fjernet i 1920, tegnet arkitektene Chr. Morgenstierne og Arne Eide en ny som ble oppført i mur (1920). Her var det i sommerhalvåret i krigsårene konserter med tyske militærorkestere og Arbeidstjenestens korps.

Kommunen overtok vedlikeholdet av Studenterlunden i 1888. Nationaltheatret ble oppført 1899, og plassen foran teateret fikk sin utforming med Bjørnstjerne Bjørnson-statuen og Henrik Ibsen-statuen. Dyre Vaas Holberg-monument på teaterets nordside ble oppført 1939. Omkring 1920 forsvant de siste kjempetrærne som stod igjen fra den gamle Ruseløkkparken, og dermed også de siste synlige minner om løkkeeiendommen. Nedgangen til Holmenkollbanens undergrunnstasjon ble lagt i utkanten av Studenterlunden 1928, noe som skulle få skjebnesvangre følger for parken. Anleggsarbeider med stikkspor for Holmenkollbanen i 1950-årene, og med jernbanetunnelen øst–vest og tunnelbanen fra øst i 1970- og 1980-årene, gjorde deler av Studenterlunden utilgjengelig for publikum i årrekker. Friluftsrestauranten Pernille lå gjennom et par tiår frem til 1973 i vestre del av Studenterlunden.

Den østre delen fikk i første halvdel av 1980-årene en ny utforming. Plassen foran teatret ble forandret, musikkpaviljongen som midlertidig var fjernet, ble gjenreist, men dreid i motsatt retning, et nytt friluftsserveringssted ble oppført 1980 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto, ombygd 1990; ark. H. G. Finne & co. A/S). Det ble opprinnelig kalt Paviljongen, 1999–2007 igjen Pernille, nå Lawo Terrasse. Holberg-monumentet ble flyttet nærmere Nationaltheatret. Den øvrige delen av Studenterlunden ble påny parklagt 1986–87. Helårsfontenen (Påfugl-fontenen, 1989) foran nedgangen til Nationaltheatret stasjon er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.

Plassen ved fontenen heter Johanne Dybwads plass, og en statue av henne, utført av Per Ung (962) står her. To andre statuer utført av Per Ung står også i Studenterlunden – en av Johan Halvorsen (2002) ved musikkpaviljongen og en av Wenche Foss (2007) ved Johanne Dybwads plass.