Vis kilden til Statsarkivet i Oslo

'''Statsarkivet i Oslo,''' [[Folke Bernadottes vei]] 21, [[Kringsjå]], opprettet 1914, arkiv for dokumenter fra embetskontorer i Oslo samt de tidligere fylkene Akershus og Østfold i Viken. Det består av arkiver hovedsakelig etter statlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå, f.eks. fylkesmann, biskop, sorenskriver og prest. Viktige serier i disse arkivene er bl.a. tingbøker, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller. 

==== Historikk ====
Før 1914 var «Stiftsarkiverne i Kristiania» en del av [[Riksarkivet]]. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet og Agder. Hamar stift (Oppland og Hedmark, nå Innlandet) ble skilt ut i 1917, da Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget statsarkiv i Kristiansand fra 1934. Dermed ble embetsdistriktet til Statsarkivet i Oslo avgrenset til fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. I 1992 ble så de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede Statsarkivet i Kongsberg.

Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[Stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. Deretter holdt Statsarkivet til i [[Kirkegata]] 14–16–18 frem til 1974. Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til Kongens gruve på Kongsberg, bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943. 1974–78 hadde Statsarkivet tilhold i [[Prinsens gate]] 7–9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningen på Kringsjå ved [[Sognsvann]] i 1978.

[[Kategori:Staten]]