Forskjell mellom versjoner av «St. Hallvard kirke og kloster»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Enerhauggata 4, menighetskirke for Oslo katolske bispedømmes østre menighet og fransiskanerkloster. Kirken er en del av klosteranlegget mellom høyblokkene på Enerhaugen, o...")
 
 
(17 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Enerhauggata 4, menighetskirke for Oslo katolske bispedømmes østre menighet og fransiskanerkloster.
+
[[Fil:St. Hallvard kirke c1987–92 OMU OMu.D0626.jpg|miniatyr|600x600pk|''St. Hallvard kirke og kloster fotografert i 1987. Til høyre Smedgata. - Foto Sverre Bergli / Oslo Museum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'' ]]
 +
'''St. Hallvard kirke og kloster,''' [[Enerhauggata]] 4, menighetskirke for [[Oslo katolske bispedømme|Oslo katolske bispedømmes]] østre menighet.
  
Kirken er en del av klosteranlegget mellom høyblokkene på Enerhaugen, oppført 1966 i håndbakt tegl og ubehandlet betong (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Det kvadratiske bygget omslutter et sirkelrundt kirkerom med himling av armert betong, utformet som nedhengende kuppel. Mot vest er vinduer plassert i et dypt betongraster, ellers er bygningens eksteriør lukket og beskjedent. På samme måte som i eksteriøret er interiøret preget av tegl og betong. Tildelt Sundts premie 1966–69, Houens diplom 1975.  
+
Kirken er en del av et klosteranlegget bygget som fransiskanerkloster mellom høyblokkene på [[Enerhaugen]], oppført 1966 i håndbakt tegl og ubehandlet betong (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Det kvadratiske bygget omslutter et sirkelrundt kirkerom med himling av armert betong, utformet som nedhengende kuppel. Mot vest er vinduer plassert i et dypt betongraster, ellers er bygningens eksteriør lukket og beskjedent. På samme måte som i eksteriøret er interiøret preget av tegl og betong. Tildelt [[Sundts premie]] 1966–69, [[Houens diplom]] 1975.
  
Kirken har omkring 300 sitteplasser. Som grunnstein, nedlagt 26. april 1965, ble brukt en kleberstein fra Sankt Hallvardkatedralen. Bak alteret maleri av krusifikset i San Damiano-kirken i Assisi, Italia (Anne Lise Knoff, 1986). Kirkens orgel kommer opprinnelig fra en klosterkirke i Weert, Nederland (orgelbygger Vermeulen, 1935) og ble installert og gjenbygd 1981, 26 stemmer. Én kirkeklokke i tårn på taket.
+
Kirken har omkring 300 sitteplasser. Som grunnstein, nedlagt 26. april 1965, ble brukt en kleberstein fra [[Sankt Hallvardkatedralen]], og kirken ble innviet 15. mai 1966, på [[St. Hallvards dag]]. Bak alteret maleri av krusifikset i San Damiano-kirken i Assisi, Italia (Anne Lise Knoff, 1986). Kirkens orgel kommer opprinnelig fra en klosterkirke i Weert, Nederland (orgelbygger Vermeulen, 1935) og ble installert og gjenbygd 1981; det har 26 stemmer. Én kirkeklokke i tårn på taket støpt av Petit & Gabr, Edelbrock 1951. Tekst "S Theresia a Kesu inf. petrona nostra ora pro nobis".  
  
 
Tilbygg fra 1993 (samme ark.) med menighetssal og kontorer for Fransiskushjelpen.
 
Tilbygg fra 1993 (samme ark.) med menighetssal og kontorer for Fransiskushjelpen.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
St. Hallvard menighet ble opprettet 15. mai 1890 ([[St. Hallvards dag]]) av den katolske biskop Fallize fordi det var for stor avstand fra byens østlige del til St. Olav kirke. I denne del av byen bodde det i 1890 130 katolikker, mest datidens fremmedarbeidere fra Italia og Tyskland. 1934 overtok fransiskanerne ansvaret for menigheten. De holdt til fra 1890 i [[Urtegata]] 29 der også [[St. Elisabethsøstrene]] hadde sin virksomhet, og bygget en liten kirke i en bakgården 1896 (ark. Ole Sverre) inntil den nåværende kirke og kloster sto ferdig i 1966. Menigheten drives ikke lenger av Fransiskanerne som har flyttet til Larvik, men legbrødre møtes regelmessig her.
  
[[Enerhaugen]], [[Enerhauggata]], [[Urtegata]]
+
Menighetens nåværende grenser går langs Akerselva og Trondheimsveien til Sinsenkrysset, og derfra mot øst til Østmarka. Også flere kommuner i Follo hører til menigheten. I tillegg til messer i St. Hallvard kirke holder menighetens prester hver søndag ettermiddag messe i den lutherske [[Holmlia kirke]].
 +
 
 +
[[Kategori:Klostre]]
 +
[[Kategori:Den romersk katolske kirke]]
 +
{{#coordinates:primary|59.912930|10.769328|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

Nåværende revisjon fra 28. sep. 2023 kl. 14:44

St. Hallvard kirke og kloster fotografert i 1987. Til høyre Smedgata. - Foto Sverre Bergli / Oslo Museum / Creative Commons

St. Hallvard kirke og kloster, Enerhauggata 4, menighetskirke for Oslo katolske bispedømmes østre menighet.

Kirken er en del av et klosteranlegget bygget som fransiskanerkloster mellom høyblokkene på Enerhaugen, oppført 1966 i håndbakt tegl og ubehandlet betong (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Det kvadratiske bygget omslutter et sirkelrundt kirkerom med himling av armert betong, utformet som nedhengende kuppel. Mot vest er vinduer plassert i et dypt betongraster, ellers er bygningens eksteriør lukket og beskjedent. På samme måte som i eksteriøret er interiøret preget av tegl og betong. Tildelt Sundts premie 1966–69, Houens diplom 1975.

Kirken har omkring 300 sitteplasser. Som grunnstein, nedlagt 26. april 1965, ble brukt en kleberstein fra Sankt Hallvardkatedralen, og kirken ble innviet 15. mai 1966, på St. Hallvards dag. Bak alteret maleri av krusifikset i San Damiano-kirken i Assisi, Italia (Anne Lise Knoff, 1986). Kirkens orgel kommer opprinnelig fra en klosterkirke i Weert, Nederland (orgelbygger Vermeulen, 1935) og ble installert og gjenbygd 1981; det har 26 stemmer. Én kirkeklokke i tårn på taket støpt av Petit & Gabr, Edelbrock 1951. Tekst "S Theresia a Kesu inf. petrona nostra ora pro nobis".

Tilbygg fra 1993 (samme ark.) med menighetssal og kontorer for Fransiskushjelpen.

St. Hallvard menighet ble opprettet 15. mai 1890 (St. Hallvards dag) av den katolske biskop Fallize fordi det var for stor avstand fra byens østlige del til St. Olav kirke. I denne del av byen bodde det i 1890 130 katolikker, mest datidens fremmedarbeidere fra Italia og Tyskland. 1934 overtok fransiskanerne ansvaret for menigheten. De holdt til fra 1890 i Urtegata 29 der også St. Elisabethsøstrene hadde sin virksomhet, og bygget en liten kirke i en bakgården 1896 (ark. Ole Sverre) inntil den nåværende kirke og kloster sto ferdig i 1966. Menigheten drives ikke lenger av Fransiskanerne som har flyttet til Larvik, men legbrødre møtes regelmessig her.

Menighetens nåværende grenser går langs Akerselva og Trondheimsveien til Sinsenkrysset, og derfra mot øst til Østmarka. Også flere kommuner i Follo hører til menigheten. I tillegg til messer i St. Hallvard kirke holder menighetens prester hver søndag ettermiddag messe i den lutherske Holmlia kirke.