Forskjell mellom versjoner av «St. Edmund’s Church»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[St.Edmunds.jpg]]
+
[[Fil:St._Edmunds.jpg|ramme|650x650pk|St. Edmunds Church i Møllergata 30, sett fra Hammersborg Torg, april 2019. Foto: Astrid Des Rosiers / Oslo Byleksikon ]]
 
'''St. Edmund’s Church,''' [[Møllergata]] 30, kirke for den anglikanske menighet i Oslo og andre engelskspråklige kristne, og hovedkirke for The Church of England  i Norge. Den er oppført i nygotisk stil etter tegninger av arkitekt Paul Due. Den lille kirken ligger ved [[Hammersborg Torg|Hammersborg torg]], og etter rivningen av de gamle bygningene her kom kirken mer til sin rett. Den ligger med langsiden og tårnet mot Møllergata.
 
'''St. Edmund’s Church,''' [[Møllergata]] 30, kirke for den anglikanske menighet i Oslo og andre engelskspråklige kristne, og hovedkirke for The Church of England  i Norge. Den er oppført i nygotisk stil etter tegninger av arkitekt Paul Due. Den lille kirken ligger ved [[Hammersborg Torg|Hammersborg torg]], og etter rivningen av de gamle bygningene her kom kirken mer til sin rett. Den ligger med langsiden og tårnet mot Møllergata.
  

Nåværende revisjon fra 4. nov. 2020 kl. 08:57

St. Edmunds Church i Møllergata 30, sett fra Hammersborg Torg, april 2019. Foto: Astrid Des Rosiers / Oslo Byleksikon

St. Edmund’s Church, Møllergata 30, kirke for den anglikanske menighet i Oslo og andre engelskspråklige kristne, og hovedkirke for The Church of England i Norge. Den er oppført i nygotisk stil etter tegninger av arkitekt Paul Due. Den lille kirken ligger ved Hammersborg torg, og etter rivningen av de gamle bygningene her kom kirken mer til sin rett. Den ligger med langsiden og tårnet mot Møllergata.

Kirkebygget, som er oppført i gul og rød tegl, ble innviet av biskopen av Fulham 27. juli 1884. Den er utsmykket med glassmalerier, de fleste engelske, dels fra kirkens første år og dels fra perioden etter 2.verdenskrig. To glassmalerier er laget i Norge (det ene av Øystein Sinding-Larsen fra 1927 gitt i 1950). I tillegg er det et eldre glassmaleri (før 1612) i sakristiet. Dette glassmaleriet skal opprinnelig være gitt av en skotte som bonden på Velde gård i Vågå reddet livet til etter Kringenslaget i 1612, og kom som gave til kirken i 1885. Det meste av inventaret og utsmykking er gaver, mye som minnegaver over viktige personer i kirkens historie. I 1970-årene ble kirken utvidet ved å bygge menighetslokale for søndagsskole i kirkens underetasje. 1990 ble kirken restaurert, og tårnet ble fornyet. Det engelske orgelet kom i 1983 og er laget i Huddersfield.

Det var denne kirken dronning Maud pleide å besøke, og det er et portrett-relieff av henne i kirken, gitt av kong Haakon og avduket 21. januar 1940.

Glassmaleriet over alteret og døpefonten gitt da kirken var ny, til minne om ambassadør Bloomfeldt. Prekestolen i engelsk eik gitt av Thomas Bennett (stifteren av Bennett Reisebureau). Det var også Bennett som fikk arrangert de første engelskspråklige gudstjenestene kort etter 1850. Dronning Maud ga alterkorset og lysestakene da hun ble kronet i 1906. Hun ga også et epitafium over sin far kong Edward VII og et Kristushode (relieff) til minne om sin mor dronning Alexandra og sin søster prinsesse Victoria.

Historikk

Den anglikanske menigheten ble formelt opprettet i 1881 etter å ha eksistert som engelskspråklig menighetsfellesskap siden rundt 1850. Behovet for engelskspråklige gudstjenester ble merkbart da det kom engelske ingeniører og arbeidere for å bygge landets første jernbane fra Christiania (Oslo) til Eidsvoll, Hovedbanen. Fra begynnelsen var det et poeng at menigheten og kirken ikke bare skulle være for engelskmenn, men for alle engelskspråklige kristne. I årene rundt 1900 søkte mange av de nordmenn som tenkte å utvandre til Amerika, hit for å lære og bli vant med engelsk språk.

Betydningen av å få en engelsk prinsesse, Maud, som norsk dronning i 1905 styrket båndet mellom England og Norge og posisjonen til St. Edmund's Church i hovedstaden.

Under den annen verdenskrig måtte kirken stenge da mange briter flyktet og presten fikk tjeneste i India. De få briter som ble igjen samlet seg i private hjem. Etter freden i 1945 ble kirken gjenåpnet som garnisonskirke for engelske soldater, og ble etterhvert også et viktig sted for "krigsbrudene", engelsktalende kvinner som var blitt gift med norske menn i årene 1940-45.

Navnet på kirken ble valgt fordi St. Edmund er en viktig engelsk helgen, og også knytter historien til klosterkirken på Hovedøya som var viet til ham, og grunnlagt av engelske munker i 1147.