Skøyen gård (vest)

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 12:05 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Gnr. 3 og 4. Navnet kommer av norrønt Sk$ðin, betydningen av det første leddet er uviss, muligens gudenavnet Skade, siste leddet er vin, naturlig eng. 1. Søndre Skøyen...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Gnr. 3 og 4. Navnet kommer av norrønt Sk$ðin, betydningen av det første leddet er uviss, muligens gudenavnet Skade, siste leddet er vin, naturlig eng.

1. Søndre Skøyen, gnr. 3/1, også kalt Skøien hovedgaard fra N. A. Andresens dager da han bodde her og samtidig eide Mellom- og Nedre Skøyen, har også vært kalt Øvre Skøyen og Østre Skøyen. Ligger ved enden av Prinsessealléen, nevnes i middelalderen. På 1500-tallet var den krongods, og ble delt i to gårder (gnr. 3 og 4) i 1617. Fra 1679 var gården i privat eie, 1817 og 1837 ble den delt på ny. Gården er bygd på den tidligere husmannsplassen Skøyenbråten. Den er kjent for sin park og for hovedbygningen, reist 1856 for bankier Nicolai A. Andresen (ark. G. A. Bull). Tårn, stor veranda og vinterhage ble påbygd 1895 for hans sønn, generalkonsul August Andresen Butenschøn (ark. V. Nordan). Vinterhagen ble revet 1946. Foran hovedbygningen ble det anlagt et stort, romantisk parkanlegg i eng. stil. Fra 1980 ble gården innebygd av den nye drabantbyen Skøyen Vest, bygningene står fortsatt, rett vest for borettslaget Casinetto.

2. Mellom-Skøyen, gnr. 3/302, Prinsessealléen 22, har også vært kalt Store Skøyen, Hoff-Skøyen og Vestre Skøyen, var den opprinnelige Skøyen gård, nevnes i middelalderen. Hovedbøle på Søndre Skøyen inntil 1856.

3. Nedre Skøyen, gnr. 3/59, Prinsessealléen 8, har også vært kalt Maschmanns Løkke og Søndre Skøyen, ble utskilt i 1837.

4. Nordre Skøyen, gnr. 4/29, Heggeliveien 29–31 og Guldbergs vei 25–27 (våningshuset i sveitserstil), har også vært kalt Lille Skøyen. Utskilt i 1617.

Referanser til denne artikkelen

Heggeliveien, Skøyen allé, Trasop dppage2