Forskjell mellom versjoner av «Sjøbad»
(Created page with "På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av Selskabet til Christiania Byes Vel på stranden under murene av A...") |
|||
| (15 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av Selskabet til Christiania Byes Vel på stranden under murene av Akershus ved Revieret. Offentlig bading i fjorden var bare for menn. Badedrakter var ukjente plagg. De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene, ett på Tjuvholmen og et flytebad ved Revieret. Herrene fikk sitt offentlige sjøbad ved festningen i 1859, og litt lenger ute i festningsområdet fikk de militære eget badeanlegg. Holmen bad ved Tjuvholmen ble bygd i 1869 og samtidig kom damebadet «Iduna» på Vippetangen. Da det ble revet i 1899, bygde kommunen et flytebad for damer på vestsiden av Tjuvholmen. | + | '''Sjøbad.''' På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til [[Fil:Bygdøy. Paradisbukta (8529813909).jpg|miniatyr|598x598px|''Paradisbukta antakelig en gang i 1930-årene. - Foto Neupert / Nasjonalbiblioteket / Creative Commons'']]bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet til Christiania Byes Vel]] på stranden under murene av [[Akershus slott og festning|Akershus]] ved [[Revieret]]. Offentlig bading i fjorden var bare for menn. Badedrakter var ukjente plagg. De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene, ett på [[Tjuvholmen]] og et flytebad ved Revieret. Herrene fikk sitt offentlige sjøbad ved festningen i 1859, og litt lenger ute i festningsområdet fikk de militære eget badeanlegg. [[Holmen (løkke)|Holmen]] bad ved Tjuvholmen ble bygd i 1869 og samtidig kom damebadet «Iduna» på [[Vippetangen]]. Da det ble revet i 1899, bygde kommunen et flytebad for damer på vestsiden av Tjuvholmen. |
| − | I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på Grønlia. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på Hovedøya, som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene. «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis Nyland til Hovedøya. | + | I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på [[Grønlia (havna)|Grønlia]]. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på [[Hovedøya]], som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene. «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis [[Nyland (strøk) Bjørvika|Nyland]] til Hovedøya. |
| − | Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad | + | Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad; [[Bygdøy Sjøbad]] (1880), [[Hasvolds bad]] (1904), [[Huk]] (1921), [[Hvervenbukta]] (1937), [[Ingierstrand]] (1936), [[Katten]] (1931) og [[Langøyene]] (1938), i tillegg til at det har vært naturlige badeplasser som [[Paradisbukta]]. I forbindelse med utbyggingene på 2000-tallet er det anlagt nye bad på [[Tjuvholmen]] (2012) og på [[Sørenga]] (2015). |
| − | + | [[Kategori:Bad]] | |
| − | + | [[Kategori:Fjorden]] | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Havna]] |
| − | + | [[Kategori:Friområde]] | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Nåværende revisjon fra 29. apr. 2021 kl. 18:01
Sjøbad. På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til
.jpg)
bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av Selskabet til Christiania Byes Vel på stranden under murene av Akershus ved Revieret. Offentlig bading i fjorden var bare for menn. Badedrakter var ukjente plagg. De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene, ett på Tjuvholmen og et flytebad ved Revieret. Herrene fikk sitt offentlige sjøbad ved festningen i 1859, og litt lenger ute i festningsområdet fikk de militære eget badeanlegg. Holmen bad ved Tjuvholmen ble bygd i 1869 og samtidig kom damebadet «Iduna» på Vippetangen. Da det ble revet i 1899, bygde kommunen et flytebad for damer på vestsiden av Tjuvholmen.
I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på Grønlia. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på Hovedøya, som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene. «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis Nyland til Hovedøya.
Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad; Bygdøy Sjøbad (1880), Hasvolds bad (1904), Huk (1921), Hvervenbukta (1937), Ingierstrand (1936), Katten (1931) og Langøyene (1938), i tillegg til at det har vært naturlige badeplasser som Paradisbukta. I forbindelse med utbyggingene på 2000-tallet er det anlagt nye bad på Tjuvholmen (2012) og på Sørenga (2015).