Forskjell mellom versjoner av «Sjøbad»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på [[Grønlia (havna)|Grønlia]]. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på [[Hovedøya]], som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene. «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis [[Nyland (strøk) Bjørvika|Nyland]] til Hovedøya. | I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på [[Grønlia (havna)|Grønlia]]. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på [[Hovedøya]], som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene. «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis [[Nyland (strøk) Bjørvika|Nyland]] til Hovedøya. | ||
| − | [[Fil:Bygdøy. Paradisbukta (8529813909).jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Bygdøy. Paradisbukta (8529813909).jpg|miniatyr|596x596px|''Paradisbukta i 1930-årene. - Foto Nasjonalbiblioteket / Creative Commons'']] |
Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad; [[Bygdøy Sjøbad]] (1880), [[Hasvolds bad]] (1904), [[Huk]] (1921), [[Hvervenbukta]] (1937), [[Ingierstrand]] (1936), [[Katten]] (1931) og [[Langøyene]] (1938), i tillegg til at det har vært naturlige badeplasser som [[Paradisbukta]]. I forbindelse med utbyggingene på 2000-tallet er det anlagt nye bad på [[Tjuvholmen]] (2012) og på [[Sørenga]] (2015). | Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad; [[Bygdøy Sjøbad]] (1880), [[Hasvolds bad]] (1904), [[Huk]] (1921), [[Hvervenbukta]] (1937), [[Ingierstrand]] (1936), [[Katten]] (1931) og [[Langøyene]] (1938), i tillegg til at det har vært naturlige badeplasser som [[Paradisbukta]]. I forbindelse med utbyggingene på 2000-tallet er det anlagt nye bad på [[Tjuvholmen]] (2012) og på [[Sørenga]] (2015). | ||
Revisjonen fra 16. sep. 2019 kl. 16:50
Sjøbad. På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av Selskabet til Christiania Byes Vel på stranden under murene av Akershus ved Revieret. Offentlig bading i fjorden var bare for menn. Badedrakter var ukjente plagg. De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene, ett på Tjuvholmen og et flytebad ved Revieret. Herrene fikk sitt offentlige sjøbad ved festningen i 1859, og litt lenger ute i festningsområdet fikk de militære eget badeanlegg. Holmen bad ved Tjuvholmen ble bygd i 1869 og samtidig kom damebadet «Iduna» på Vippetangen. Da det ble revet i 1899, bygde kommunen et flytebad for damer på vestsiden av Tjuvholmen.
I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på Grønlia. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på Hovedøya, som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene. «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis Nyland til Hovedøya.
.jpg)
Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad; Bygdøy Sjøbad (1880), Hasvolds bad (1904), Huk (1921), Hvervenbukta (1937), Ingierstrand (1936), Katten (1931) og Langøyene (1938), i tillegg til at det har vært naturlige badeplasser som Paradisbukta. I forbindelse med utbyggingene på 2000-tallet er det anlagt nye bad på Tjuvholmen (2012) og på Sørenga (2015).