Forskjell mellom versjoner av «Sjøbad»

Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Stupebrett.jpg|miniatyr|585x585pk|''Bading ved Hvervenbukta i 1975. - Foto Riksarkivet / No restrictions'']]
+
[[Fil:Stupebrett.jpg|miniatyr|593x593px|''Bading ved Hvervenbukta i 1975. - Foto Riksarkivet / No restrictions'']]
 
'''Sjøbad.''' På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet til Christiania Byes Vel]] på stranden under murene av [[Akershus slott og festning|Akershus]] ved [[Revieret]]. Offentlig bading i fjorden var bare for menn. Badedrakter var ukjente plagg. De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene, ett på [[Tjuvholmen]] og et flytebad ved Revieret. Herrene fikk sitt offentlige sjøbad ved festningen i 1859, og litt lenger ute i festningsområdet fikk de militære eget badeanlegg. [[Holmen (løkke)|Holmen]] bad ved Tjuvholmen ble bygd i 1869 og samtidig kom damebadet «Iduna» på [[Vippetangen]]. Da det ble revet i 1899, bygde kommunen et flytebad for damer på vestsiden av Tjuvholmen.
 
'''Sjøbad.''' På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet til Christiania Byes Vel]] på stranden under murene av [[Akershus slott og festning|Akershus]] ved [[Revieret]]. Offentlig bading i fjorden var bare for menn. Badedrakter var ukjente plagg. De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene, ett på [[Tjuvholmen]] og et flytebad ved Revieret. Herrene fikk sitt offentlige sjøbad ved festningen i 1859, og litt lenger ute i festningsområdet fikk de militære eget badeanlegg. [[Holmen (løkke)|Holmen]] bad ved Tjuvholmen ble bygd i 1869 og samtidig kom damebadet «Iduna» på [[Vippetangen]]. Da det ble revet i 1899, bygde kommunen et flytebad for damer på vestsiden av Tjuvholmen.
  
 
I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på [[Grønlia (havna)|Grønlia]]. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på [[Hovedøya]], som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene.  «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis [[Nyland (strøk) Bjørvika|Nyland]] til Hovedøya.
 
I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på [[Grønlia (havna)|Grønlia]]. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på [[Hovedøya]], som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene.  «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis [[Nyland (strøk) Bjørvika|Nyland]] til Hovedøya.
 
+
[[Fil:Bygdøy. Paradisbukta (8529813909).jpg|miniatyr|600x600pk|''Paradisbukta i 1930-årene. - Foto Nasjonalbiblioteket / Creative Commons'']]
Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad; [[Bygdøy Sjøbad]] (1880), [[Hasvolds bad]] (1904), [[Huk]] (1921), [[Hvervenbukta]] (1937), [[Ingierstrand]] (1936), [[Katten]] (1931) og [[Langøyene]] (1938), i tillegg til at det har vært naturlige badeplasser som [[Paradisbukta]]. I forbindelse med utbyggingene på 2000-tallet er det anlagt nye bad på Tjuvholmen (2012) og på [[Sørenga]] (2015).
+
Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad; [[Bygdøy Sjøbad]] (1880), [[Hasvolds bad]] (1904), [[Huk]] (1921), [[Hvervenbukta]] (1937), [[Ingierstrand]] (1936), [[Katten]] (1931) og [[Langøyene]] (1938), i tillegg til at det har vært naturlige badeplasser som [[Paradisbukta]]. I forbindelse med utbyggingene på 2000-tallet er det anlagt nye bad på [[Tjuvholmen]] (2012) og på [[Sørenga]] (2015).
  
 
[[Kategori:Bad]]
 
[[Kategori:Bad]]
 
[[Kategori:Fjorden]]
 
[[Kategori:Fjorden]]
 
[[Kategori:Havna]]
 
[[Kategori:Havna]]

Revisjonen fra 16. sep. 2019 kl. 16:49

Bading ved Hvervenbukta i 1975. - Foto Riksarkivet / No restrictions

Sjøbad. På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av Selskabet til Christiania Byes Vel på stranden under murene av Akershus ved Revieret. Offentlig bading i fjorden var bare for menn. Badedrakter var ukjente plagg. De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene, ett på Tjuvholmen og et flytebad ved Revieret. Herrene fikk sitt offentlige sjøbad ved festningen i 1859, og litt lenger ute i festningsområdet fikk de militære eget badeanlegg. Holmen bad ved Tjuvholmen ble bygd i 1869 og samtidig kom damebadet «Iduna» på Vippetangen. Da det ble revet i 1899, bygde kommunen et flytebad for damer på vestsiden av Tjuvholmen.

I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på Grønlia. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på Hovedøya, som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene. «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis Nyland til Hovedøya.

Paradisbukta i 1930-årene. - Foto Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad; Bygdøy Sjøbad (1880), Hasvolds bad (1904), Huk (1921), Hvervenbukta (1937), Ingierstrand (1936), Katten (1931) og Langøyene (1938), i tillegg til at det har vært naturlige badeplasser som Paradisbukta. I forbindelse med utbyggingene på 2000-tallet er det anlagt nye bad på Tjuvholmen (2012) og på Sørenga (2015).