Forskjell mellom versjoner av «Sinsenveien»

Linje 17: Linje 17:
 
'''70.''' [[Sinsen (gård)|Nordre Sinsen gård]], gnr. 83/7.  
 
'''70.''' [[Sinsen (gård)|Nordre Sinsen gård]], gnr. 83/7.  
  
'''76.''' Firefløyet brakkebygning i 1½ etasje, i bruk som Refstad transittmottak. 
+
'''76.''' Firefløyet brakkebygning i 1½ etasje. Se [[Refstad transittmottak]].  
  
 
Oppført i 1941 som ''Hautklinik'' (i praksis avdeling for veneriske sykdommer) for Wehrmachts sanitet, som del av krigslasarettet som hadde inntatt [[Aker sykehus]]. Ble sannsynligvis tegnet av ingeniøren Siegfried Reitz, som tjenestegjorde ved ''Heeresbaudienststelle Oslo''. 
 
Oppført i 1941 som ''Hautklinik'' (i praksis avdeling for veneriske sykdommer) for Wehrmachts sanitet, som del av krigslasarettet som hadde inntatt [[Aker sykehus]]. Ble sannsynligvis tegnet av ingeniøren Siegfried Reitz, som tjenestegjorde ved ''Heeresbaudienststelle Oslo''. 
  
Etter 8. mai 1945 ble bygningen i noen måneder brukt som kaserne av 75. seksjon av General British Hospital. Fra januar 1946 huset det et statlig evakueringssykehus, og fra mai samme år også ''Registreringssentralen for omskoling''. Først disponerte sentralen bare østfløyen, men fra 1. november 1947 hele anlegget. Sentralens målgruppe var først krigsskadde sjøfolk, ofte tuberkuløse, som ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Ambisjonen var å hjelpe dem til et nytt yrke med utgangspunkt i endrede forutsetninger. I løpet av 1946 ble også andre grupper av krigsskadde rekruttert: Militære, politiske fanger og flyktninger, evakuerte fra Finnmark og andre sivile som var blitt skadd eller syke på grunn av krigshandlingene. Fra 1948 kom sivilt skadelidte kom til å utgjøre en stadig økende andel. Siktemålet forble å forberede klientene til et nytt yrke, også etter at Registreringssentralen i 1955 skiftet navn til ''Statens attføringsinstitutt'', senere ''Senter for yrkesmessig attføring''. 
+
Etter 8. mai 1945 ble bygningen i noen måneder brukt som kaserne av 75. seksjon av General British Hospital. Fra januar 1946 huset det et statlig evakueringssykehus, og fra mai samme år også ''Registreringssentralen for omskoling''. Først disponerte sentralen bare østfløyen, men fra 1. november 1947 hele anlegget. Sentralens målgruppe var først krigsskadde sjøfolk, ofte tuberkuløse, som ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Ambisjonen var å hjelpe dem til et nytt yrke med utgangspunkt i endrede forutsetninger. I løpet av 1946 ble også andre grupper av krigsskadde rekruttert: militære, politiske fanger og flyktninger, evakuerte fra Finnmark og andre sivile som var blitt skadd eller syke på grunn av krigshandlingene. Fra 1948 kom sivilt skadelidte kom til å utgjøre en stadig økende andel. Siktemålet forble å forberede klientene til et nytt yrke, også etter at Registreringssentralen i 1955 skiftet navn til ''Statens attføringsinstitutt'', senere ''Senter for yrkesmessig attføring''. 
  
Etter 2000 har anlegget rommet ''Løren asylmottak'' og ''Refstad transittmottak''. 
+
Fra 2000 til (september) 2020 rommet anlegget ''Løren asylmottak'' og [[Refstad transittmottak|''Refstad transittmottak''.]] 
  
 
== Referanser i denne artikkelen ==
 
== Referanser i denne artikkelen ==

Revisjonen fra 7. jan. 2021 kl. 13:29

Sinsenveien, Sinsen/Refstad, bydel Grünerløkka og Bjerke, fra Trondheimsveien til Refstad allé, fra Lørenveien til Ringveien langs den sørøstlige delen av Sinsen hageby. Veien er en gammel gårdsvei forbi Sinsen-gårdene; navnet stadfestet 1904. Opprinnelig var veien en del av Trondheimsveien som ble nedlagt 1868, en tid kalt Gamle Trondhjemsvei. Veien ble noe omlagt i 1900 ved byggingen av Gjøvikbanen, som den passerer under. Lengst sør er veien preget av industri- og blokkbebyggelse fra 1930-årene (Sinsenbyen). På oversiden av Gjøvikbanen småhusbebyggelse og sør for Ringveien næringsbygg. Ringveien (Ring 3) krysses på en bro; nord for denne er det småhusbebyggelse på Refstad.

Bygninger m.m.:

14. En av funkisblokkene i Sinsenbyen. I femte etasje her bodde Else Wendel (1914–75), som fra 1944 hadde Milorg-sabotører i dekning i leiligheten sin etter at mannen hennes Arne, hadde måttet flykte til Sverige. En av karene i Oslogjengen, William Houlder, foreslo at de også kunne gjemme våpen, ammunisjon og sprengstoff her, noe hun gikk med på, så etter hvert var leiligheten og kjelleren hennes full av dette, samt fenghetter, lunter, kjemikalier og spesialutstyr. Else Wendel som ble kalt «Enka på Sinsen» etter at mannen måtte flykte, hadde alltid to giftpiller på seg, for hun visste at hun ville bli torturert og drept hvis Gestapo oppdaget hva hun hadde i leiligheten. På blokken står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om henne.

15. Fjellhaug skoler. Her ligger også Norsk Luthersk Misjonssambands hovedkontor.

44. Enebolig fra 1930-årene. Her skjedde et dobbeltdrap i 1998 som fikk mye omtale i tiden som fulgte. Et pensjonistektepar, hun på 67 og han på 70 år, ble knivdrept i sitt eget hjem 13. november dette året. En 28 år gammel narkoman som hadde utført ugjerningen, ble tatt med tyvegods fra åstedet i lommen.

45. Coop Norge SA Sinsen, tidligere ICA Norges og før det igjen Hakongruppens, hovedkontor.

53. Her lå Sinsen gård, gnr. 83/1. Her ligger også Nordpolen Industrier AS, skjermet bedrift med 23 plasser for psykisk utviklingshemmede.

56–74. Ti boligblokker med 474 leiligheter, bygd som personalboliger for Aker sykehus, opprinnelig organisert som frittstående borettslag med OBOS som forretningsfører.

70. Nordre Sinsen gård, gnr. 83/7.

76. Firefløyet brakkebygning i 1½ etasje. Se Refstad transittmottak.

Oppført i 1941 som Hautklinik (i praksis avdeling for veneriske sykdommer) for Wehrmachts sanitet, som del av krigslasarettet som hadde inntatt Aker sykehus. Ble sannsynligvis tegnet av ingeniøren Siegfried Reitz, som tjenestegjorde ved Heeresbaudienststelle Oslo

Etter 8. mai 1945 ble bygningen i noen måneder brukt som kaserne av 75. seksjon av General British Hospital. Fra januar 1946 huset det et statlig evakueringssykehus, og fra mai samme år også Registreringssentralen for omskoling. Først disponerte sentralen bare østfløyen, men fra 1. november 1947 hele anlegget. Sentralens målgruppe var først krigsskadde sjøfolk, ofte tuberkuløse, som ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Ambisjonen var å hjelpe dem til et nytt yrke med utgangspunkt i endrede forutsetninger. I løpet av 1946 ble også andre grupper av krigsskadde rekruttert: militære, politiske fanger og flyktninger, evakuerte fra Finnmark og andre sivile som var blitt skadd eller syke på grunn av krigshandlingene. Fra 1948 kom sivilt skadelidte kom til å utgjøre en stadig økende andel. Siktemålet forble å forberede klientene til et nytt yrke, også etter at Registreringssentralen i 1955 skiftet navn til Statens attføringsinstitutt, senere Senter for yrkesmessig attføring

Fra 2000 til (september) 2020 rommet anlegget Løren asylmottak og Refstad transittmottak. 

Referanser i denne artikkelen

Fjellhaug skoler, Sinsen, Sinsen dppage2, Sinsenbyen, Sinsen hageby