Schweigaards gate

Gaten sett mot sentrum fra Harald Hårdrådes plass. Foto: Helge Høifødt

Schweigaards gate, GrønlandGamlebyen, bydel Gamle Oslo, fra Biskop Gunnerus’ gate til snuplass øst for St. Halvards gate. Oppkalt 1879 etter Anton Martin Schweigaard (1808–70), professor i lovkyndighet, statistikk og statsøkonomi og en ledende politiker på midten av 1800-tallet. Den vestlige delen av gaten, fra Akerselva til Grønlandsleiret, ble opparbeidet i 1860-årene og het opprinnelig Mogangen (vest for nåværende Tøyenbekken) og Klostergaden. Strekningen fra Grønlandsleiret til St. Halvards gate het 1871–83 Munkegaden.

I den øverste delen av gaten gikk Etterstadtrikken 1900–68, i den nederste delen av gaten, fra Jernbanetorget–Biskop Gunnerus’ gate, fikk Gamlebytrikken alternativ trasé i 1957, fast trasé fra 1960, det gjaldt også Etterstadtrikken. Ekebergbanen fikk også trasé her da (tidligere gikk trikkene over Vaterlands bru og Grønland til Oslo gate), og det gikk trikk i gaten til oktober 2020, da linjen ble flyttet til Dronning Eufemias gate og Bispegata.

Schweigaards gate var tidligere svært trafikkbelastet. Med de store tunnelutbyggingene i området fra 1990-årene av og åpningen av strekningen mellom Oslo gate og St. Halvards gate som miljøgate 1991, har dette igjen blitt et attraktivt boligområde. Fra Schweigaards gate til Nonnegata går Myklegardgata og Vestfoldgata.

Bygninger m.m.:

2. Her lå Oslo Slaktehus med Kjøtthallen, oppført 1908–14, som hadde torghall og kjølehus mot Grønlands torg. Slaktehuset var beslaglagt av tyskerne under krigen. Etter frigjøringen ble det overtatt av norske og allierte styrker. Det ble revet i 1974.

4–14. Galleri Oslo. I nr. 6 lå tidligere Gjønnæss skole. Senere departementskontorer m.m.

15. Toll- og avgiftsdirektoratets bygning (Oslo tollsted), tidligere Jernbanetollstedet, oppført 1919–23 under ledelse av arkitekt Henry Bucher, fasader i nordisk nybarokk ved August Nielsen og Harald Sund.

15b. Ny forretningsgård oppført 2010, inneholder kontorer for Utdanningsdirektoratet og Politiets Utlendingsenhet.

17. Skattekvartalet med Skatt Øst, kontorbygg på 8 etasjer, oppført 2008 (ark. Narud Stokke Wiig).

21 og 23. Hovedkontorer for Vy og Gjensidige forsikring. De to bygningene i åtte etasjer, med 35 800 kvm inne og 1900 kvm ute, er tegnet av Lund & Slaatto Arkitekter AS og uteanlegget er designet av Bjørbekk & Lindheim AS. Bygningene ble ferdigstilt i 2013 og er forbundet med gangbroer i femte og sjette etasje. Statens byggeskikkpris for 2014.

28. Tidligere lå det her et trelastlager og en administrasjonsbygning oppført ca. 1910 (ark. Harald Kaas) for Norsk Trelastindustri A/S med nybarokke interiører og karakteristisk industrifasade med bølgeformet gesims. Bygget, som var fredet, brant ned 26. november 2003; et nytt bygg ble oppført med en kopi av fasaden i 2008.

34. Fellesmeieriets tidligere hovedanlegg. De eldste bygningene ble oppført 1913 for Kristiania Melkeforsyning, nytt administrasjonsbygg 1965. Melken ble bl.a. levert med jernbane til mottakeranlegg på motsatt side av gaten, og det gikk en innebygd transportbro over gaten mellom de to bygningene. Fellesmeieriet flyttet til nytt anlegg på Kalbakken 1976–77. Bygningene rommer siden ulike organisasjoner med tilknytning til landbruket. Bygningen har Oslos eneste gjenværende paternosterheis, dvs. heis uten dører med flere heisstoler, der man går av og på i fart.

Norsk Restaurantskole har lokaler i oppg. E.

50. En fireetasjes leiegård i tysk nyrenessanse fra 1888 på hjørnet av Grønlandsleiret, på folkemunne kalt «Gamlebyslottet». I 1950-årene var den tidligere staselige gården rivningstruet, da det var planer om å føre Jarlegata over Klosterenga, gjennom Hollenderkvartalet til krysset Schweigaards gate / Hollendergata og utvide Grønlandsleiret. Gården ble etter hvert sterkt forfallen. I begynnelsen av 1980-årene ble det funnet flere rester av Nonneseter kloster i Hollenderkvartalet bak gården, noe som førte til at veiplanene ble skrinlagt, gården ekspropriert i 1985 og istandsettelse til 30-årsstandard påbegynt. Men 26. mai 2001 ble gården herjet av en kraftig brann og 67 mennesker måtte evakueres av røykdykkere. Brannen, som var påsatt, spredte seg opp gjennom trappeoppgangene til loftet, taket brøt sammen og loftsetasjen ble totalskadd. Etter brannen ble gården igjen rehabilitert og fikk ny leilighetsinndeling.

Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Nonneseter kloster.

I gården ble Oslo Bok- og Papirhandel etablert i 1896 som Oslo Antikvarboghandel av Agnes Belsheim, senere gift Vikjord (1868–1915). Bokhandelen endret navn i 1905, da Agnes Belsheim Vikjord ble opptatt i Bokhandlerforeningen. Eter hennes død ble butikken i 1916 overtatt av hennes mann Peder Vikjord (1874–1937). I 1930-årene flyttet butikken til nr. 56.

56. Fireetasjes leiegård oppført 1897–99 (ark. Olaf Boye), senere ombygd. Tre butikklokaler, opprinnelig delikatesse, smørbutikk og bakeriutsalg, senere en rekke forskjellige typer butikker, bl.a. Oslo Bok- og Papirhandel fra 1930-årene til den flyttet til Jacob Aalls gate 28 på Majorstuen rundt 1980. Etter bokhandler Peder Vikjords død i 1937 ble butikken overtatt av hans datter Ingveig Vikjord, senere gift Kristoffersen (1905–96). Bokhandelen var kjent for sitt brede utvalg av kommunistisk litteratur og russisk skjønnlitteratur og kunst.

Her lå også fra 1990 til 1993 platebutikken «Helvete», et samlingssted for black metal-miljøet. Platebutikken ble nedlagt 1993 etter beskyldninger om at stedet var et senter for djevledyrkelse og planlegging av kirkebranner. Fra 2013 er det igjen black metal-platebutikk i lokalene («Neseblod»).

58b. Fireetasjes leiegård fra 1899 (ark. Carl Konopka). I 1905 var det her kolonialforretning, sigarforretning og strykeri. Kolonialforretningen ble i 1928 overtatt av Oslo Samvirkelag, avd. 30. I 1952 kom vaskeriet Vaskestua her.

66–74, 67–75. Leiegårder rundt Harald Hårdrådes plass, oppført i perioden 1881–99. Bebyggelsen avspeiler utviklingen i byen fra de tidligste bygningene i to etasjer (73–75) i senklassisistisk stil til de nyeste i fem etasjer (72, 74) i nyrenessanse. 68–70 på tre etasjer, hadde opprinnelig 6 store leiligheter. Fra 1915 til slutten av 1920- årene holdt dr. Benestads fødselsklinikk til her. Under krigen ble en del av gården kjøpt av Frelsesarmeen til bruk som depot for slumsøstrene og som vernehjem, 1970 kjøpte de hele gården, fra 1984 dagsenter for arbeidet blant innvandrere.

93, 97. To boligblokker oppført for USBL 1993 i postmodernistisk stil.

96. En åtteetasjes boligblokk fra 1946 (ark. Hjalmar S. Bakstad), oppført for St. Halvards tårn A/S. Blokken hadde opprinnelig 19 leiligheter og tre butikklokaler. Fra begynnelsen av 1950-årene hadde Persilfabrikken A/S kontorer i de to nederste etasjene. Fabrikken som hadde produksjonslokaler i Moss, var i tillegg til Persil kjent for vaskepulverne Henko og Milo, Ata skurepulver og oppvask- og rensemiddelet IMI. Den ble overtatt av Denofa-Lilleborg i 1967, men fortsatte under eget navn til begynnelsen av 1980-årene, da fabrikken ble nedlagt.

98a–l. En femetasjes boligblokk oppført 1935 (ark. Erling Bjørnstad), tidligere adresse 98B. Blokken som opprinnelig hadde 110 leiligheter, ble oppført for Dalehagen A/S som Svenengen Boligselskap I på samme tid som Dalehaugen 1a–15 (Svenengen Boligselskap II).