Schweigaards gate
Schweigaards gate, Grønland–Gamlebyen, bydel Gamle Oslo, fra Biskop Gunnerus’ gate til snuplass øst for St. Halvards gate. Oppkalt 1879 etter Anton Martin Schweigaard (1808–70), professor i lovkyndighet, statistikk og statsøkonomi og en ledende politiker på midten av 1800-tallet. Den vestlige delen av gaten, fra Akerselva til Grønlandsleiret, ble opparbeidet i 1860-årene og het opprinnelig Mogangen (vest for nåværende Tøyenbekken) og Klostergaden. Strekningen fra Grønlandsleiret til St. Halvards gate het 1871–83 Munkegaden. I den øverste delen av gaten gikk Etterstadtrikken 1900–68, i den nederste delen av gaten, fra Jernbanetorget–Biskop Gunnerus’ gate, fikk Gamlebytrikken alternativ trasé i 1957, fast trasé fra 1960, det gjaldt også Etterstadtrikken. Ekebergbanen, som fremdeles går her, fikk også trasé her da (tidligere gikk trikkene over Vaterlands bru og Grønland til Oslo gate). Schweigaards gate var tidligere svært trafikkbelastet. Med de store tunnelutbyggingene i området fra 1990-årene av og åpningen av strekningen mellom Oslo gate og St. Halvards gate som miljøgate 1991, har dette igjen blitt et attraktivt boligområde.
Bygninger m.m.:
2. Her lå Oslo Slaktehus med Kjøtthallen, oppført 1908–14, som hadde torghall og kjølehus mot Grønlands torg. Slaktehuset var beslaglagt av tyskerne under krigen. Etter frigjøringen ble det overtatt av norske og allierte styrker. Det ble revet i 1974.
4–14. Galleri Oslo. I nr. 6 lå tidligere Gjønnæss skole. Senere departementskontorer m.m.
15. Toll- og avgiftsdirektoratets bygning (Oslo tollsted), oppført 1919–23 under ledelse av arkitekt Henry Bucher, fasader i nordisk nybarokk ved August Nielsen og Harald Sund.
15b. Ny forretningsgård oppført 2010, inneholder kontorer for Utdanningsdirektoratet og Politiets Utlendingsenhet.
17. Skattekvartalet med Skatt Øst, kontorbygg på 8 etasjer, oppført 2008 (ark. Narud Stokke Wiig).
28. Tidligere lå det her et trelastlager og en administrasjonsbygning oppført ca. 1910 (ark. Harald Kaas) for Norsk Trelastindustri A/S med nybarokke interiører og karakteristisk industrifasade med bølgeformet gesims. Bygget, som var fredet, brant ned 26. nov. 2003; et nytt bygg ble oppført med en kopi av fasaden i 2008.
34. Fellesmeieriets tidligere hovedanlegg. De eldste bygningene ble oppført 1913 for Kristiania Melkeforsyning, nytt administrasjonsbygg 1965. Melken ble bl.a. levert med jernbane til mottakeranlegg på motsatt side av gaten, og det gikk en innebygd transportbro over gaten mellom de to bygningene. Fellesmeieriet flyttet til nytt anlegg på Kalbakken 1976–77. Bygningene rommer siden ulike organisasjoner med tilknytning til landbruket. Bygningen har Oslos eneste gjenværende paternosterheis, dvs. heis uten dører med flere heisstoler, der man går av og på i fart.
50. En fireetasjes leiegård fra 1888 på hjørnet av Grønlandsleiret. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Nonneseter kloster som lå i området bak gården.
56. Fireetasjes leiegård oppført 1897–99 (ark. Olaf Boye), senere ombygd. Tre butikklokaler, opprinnelig delikatesse, smørbutikk og bakeriutsalg, senere en rekke forskjellige typer butikker, bl.a. Oslo bok- og papirhandel fra 1930-årene til den flyttet til Jacob Aalls gate på Majorstuen rundt 1980, kjent for sitt brede utvalg av kommunistisk litteratur.
58b. Fireetasjes leiegård fra 1899 (ark. Carl Konopka). I 1905 var det her kolonialforretning, sigarforretning og strykeri. Kolonialforretningen ble i 1928 overtatt av Oslo Samvirkelag, avd. 30. I 1952 kom vaskeriet Vaskestua her.
66–74, 67–75. Leiegårder rundt Harald Hårdrådes plass, oppført i perioden 1881–99. Bebyggelsen avspeiler utviklingen i byen fra de tidligste bygningene i to etasjer (73–75) i senklassisistisk stil til de nyeste i fem etasjer (72, 74) i nyrenessanse. 68–70 på tre etasjer, hadde opprinnelig 6 store leiligheter. Fra 1915 til slutten av 1920- årene holdt dr. Benestads fødselsklinikk til her. Under krigen ble en del av gården kjøpt av Frelsesarmeen til bruk som depot for slumsøstrene og som vernehjem, 1970 kjøpte de hele gården, fra 1984 dagsenter for arbeidet blant innvandrere.
93, 97. To boligblokker oppført for USBL 1993 i postmodernistisk stil.
96. En åtteetasjes boligblokk fra 1946 (ark. Hjalmar S. Bakstad), oppført for St. Halvards tårn A/S. Blokken hadde opprinnelig 19 leiligheter og tre butikklokaler. Fra begynnelsen av 1950-årene hadde Persilfabrikken A/S kontorer i de to nederste etasjene. Fabrikken som hadde produksjonslokaler i Moss, og i tillegg til Persil var kjent for vaskepulverne Henko, Milo og Ata skurepulver, ble overtatt av Denofa-Lilleborg i 1967. Den fortsatte imidlertid under eget navn til begynnelsen av 1980-årene, da den ble nedlagt.
98A–L. En femetasjes boligblokk oppført 1935 (ark. Erling Bjørnstad), tidligere adresse 98B. Blokken som opprinnelig hadde 110 leiligheter, ble oppført for Dalehagen A/S som Svenengen Boligselskap I på samme tid som Dalehaugen 1A–15 (Svenengen Boligselskap II).