Sandakerveien

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 10:04 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Bydel Sagene og Nordre Aker, fra krysset Thorvald Meyers gate/Biermanns gate over Torshov og Sandaker til Store Ringvei øst for Nydalsbrua. Gammelt navn på veien til Sandake...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Bydel Sagene og Nordre Aker, fra krysset Thorvald Meyers gate/Biermanns gate over Torshov og Sandaker til Store Ringvei øst for Nydalsbrua. Gammelt navn på veien til Sandaker gård, navnet vedtatt 1888. Frem til 1960-årene gikk veien like foran Lilleborgs gamle administrasjonsbygning, i en bue bak Sagene brannstasjon og ut i dagens veitrasé sør for Bjølsen Valsemølle. Fra dagens kryss, der veien møter Åsengta og Vogts gate og nordover til Bjølsen Valsemølle, het veien den gang Vogts gate. Lilleborgs administrasjonsbygg fra 1966/67 ligger på tvers av den gamle veitraseen.

Bygninger m.m.: 2. Det såkalte «Hønse-Lovisas hus», etter skikkelsen Hønse-Lovisa i Oskar Braatens skuespill Ungen. Huset ble oppført tidlig på 1800-tallet for byskriver Mogens Lauritzsøn, var opprinnelig sagmesterbolig for Monsesagen, ble senere bestyrerbolig for Tukthusets stampemølle, anlagt ca. 1830 og overtatt av Tugthuset 1846. Huset ble utbedret 1980 og var en kort tid bolig for forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. Fra 1995 kulturhus for bydelen. – 3. Sagene brannstasjon. – 6. Her lå tidligere en gammel teglsteinsbygning hvor Skeid hadde sitt klubbhus fra 1932, og huset ble derfor kalt Skeidhuset. Det ble revet 1940 i forbindelse med opparbeidelsen av parkområdet her. – 8. Toetasjes sveitserhus samt noen småbygninger oppført eller påbygd i 1850-årene. – 10a. Nedre Papirmølle, se Glads mølle. – 10b-s. To sammenbygde femetasjes boligblokker fra 1936. Gårdene hadde opprinnelig til sammen 193 leiligheter, de fleste på ett og to rom, her var også tre butikker. Hjørnepartiet mot Marcus Thranes gate er avrundet på funkismanér (ark. Ernst Motzfeldt). – 12. Sjuetasjes kontorbygg fra begynnelsen av 1960-årene. Her sto tidligere et lite trehus som var Oskar Braatens fødested. Han bodde her til han var 5–6 år, da flyttet familien til Holsts gate 2; huset ble revet 1961 i forbindelse med oppførelsen av nybygget. – 17. Et enetasjes trehus med kvist, kalt «Brannbakken», oppført ca. 1800. – 20b. Fireetasjes bygård med 10 leiligheter fra 1890, rehabilitert av OBOS 1982. – 24. Her lå tidligere Reutergården, med navn etter papirmester Reuter ved Bentse Brug. Det var en treetasjes tregård med et toetasjes tilbygg på vestsiden, oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Inntil gården, mot gaten, lå et lavt hus med butikk, skildret i Oskar Braatens roman Bak høkerens disk. – 24c. Tidligere adresse for Myrens Verksted A/S. – 24d. Gammelt industribygg på vestsiden av Akerselva, rehabilitert og tilbygd, nå moderne kontorer. Tidligere holdt Oslo Sveisebedrift til her. Under den annen verdenskrig produserte bedriften feltkjøkkener for Wehrmacht. 8. november 1944 ble fabrikken utsatt for en vellykket sabotasjeaksjon utført av Pelle-gruppa, den ble ødelagt av en kraftig eksplosjon. –25. Rosenlund. – 26. Toetasjes murhus fra tidlig på 1800-tallet, kalt «Raumerragården». – 31. Her lå tidligere Nilseløkken. – 35. Stor fireetasjes fabrikkbygning, bygd 1939 for Blystad Fabrikker (ark. Thv. og Henning Astrup). . Her hadde F. E. Dahls bilfirma verksted lager og utstillingslokaler. Her lå tidligere Lilleborg hovedgård. – 42. Kjøpmannsgården. 20 boliger i småhus rundt et felles bilfritt tun, oppført 1994 og gitt en utforming i tråd med de gamle trehusene som lå langs veien (ark. AEPOS arkitekter og planleggere AS). – 52. Opprinnelig villaeiendom med en herskapelig villa fra 1891 (ark. H. Olsen), bygd for direktøren ved Akerselvens Papirfabrikker, H. Bache-Wiig (til 1900). Blystad fabrikker, etablert av Wilhelm Blystad 1906, holdt til her. Fabrikken produserte bånd, lisser, lampeveker, strikk, bukseseler, belter osv., senere også konfeksjon, skinnjakker, hansker m.m. Ny fabrikkbygning i nr. 35 1939. – Her skjedde det såkalte Blystad-ranet 6. mai 1966. To maskerte unggutter på motorsykkel tilranet seg om ettermiddagen en trekasse med ca. 70 000 kr, lønningene til de ansatte, som en eldre kvinnelig funksjonær bar fra hovedkontoret over til fabrikken på den andre siden av gaten. Ranet ble oppklart et halvt år senere, først og fremst fordi noen fant det påfallende at to unggutter hadde kjøpt seg store, dyre amerikanske biler. De ble begge dømt til halvannet års fengsel. –54. Såpepulverfabrikk oppført 1981 for De-No-Fa/Lilleborg (ark. Doxrud, Mjøset, Eggen), tildelt Oslo kommunes arkitekt- og miljøpris 1988. Her lå tidligere et kontorbygg oppført 1916 (ark. Magnus Poulsson). – 56. Lilleborg as. – 58a. Sagene brannstasjon. – 59–61. Sandaker senter, kjøpesenter med apotek, bibliotek og diverse forretninger, samfunnshus, helse- og sosialsenter og trygdeboliger, oppført 1976 ved OBOS (ark. Engh og Seip). Tilbygg 1998. Før senteret ble bygd, lå det en Mobil bensinstasjon på hjørnet av Åsengata. På området her bort til Åsengata hadde tyskerne under krigen en brakkeleir. Etter krigen ble en del av brakkene brukt av Sjøkrigsskolen, som holdt til her til den flyttet til Bergen i 1960. – 62. Bjølsen Valsemølle. – 63. Sandakerbakken. – 64. «Norgas-gården», kontor-, lager- og undervisningsbygg oppført for N A Gasaccumulator, senere Norgas AS (ark. Wilhelm Kielland). – Nå kontorer for forskjellige virksomheter, bl.a. Patentstyret, bilverkstedet Snap Drive og kafeen Café Cristina. – 68. Fireetasjes leiegård fra rundt 1900, fra noe før 1920 til slutten av 1960-årene eid av Lilleborg fabrikker og brukt som bolig for ansatte ved fabrikken, senere eid av Norgas AS, nå et sameie. – 70. Fireetasjes leiegård fra 1902 (ark. Julius Foseide), de opprinnelige fasadedetaljene fjernet, kjøpt av Norgas AS i begynnelsen av 1960-årene, nå et sameie. Butikklokalene var tidligere brukt til kolonial- og melkebutikker, under krigen var det et symaskinverksted her, senere Sandaker torvhall. Melkebutikken ble delikatesseforretning i 1961, nå hamburgerbaren Jafs og Simpson Pub & Restaurant. – 71. Her lå til slutten av 1950-årene en gammel trebygning med restauranten Nordpolen. Restauranten har gitt oppnavn til plassen i krysset Sandakerveien/Grefsenveien. – 74. Den tidligere «Heedegården», opprinnelig en femetasjes industri- og forretningsgård oppført 1970–73 (ark. Jarle Berg), navn etter ingeniørfirmaet B. M. Heede A/S, grunnlagt 1934. Gården ble om- og påbygd i slutten av 1980-årene. Ombygd fra nærings- til boligformål og etablert som boligsameie i 2008 med 105 leiligheter i det gamle bygget og 27 i et nybygg i bakgården. De tidligere røde teglsteinsfasadene er nå hvitslemmede (ark. Halvorsen & Reine Arkitekter). – 76. Om- og påbygd industribygg fra 1917, oppført for gummivarefabrikken National, senere overtatt av Viking. Fra begynnelsen av 1950-årene Remington Rands skrivemaskinverksted, nå bl.a. Kiwi dagligvarebutikk – 73–81. Femetasjes OBOS-blokk, Sandakerveien borettslag med 60 leiligheter, innflytting 1956 (ark. S. Narve Ludvigsen). – 83–95. Tilhører Sandaker byggeselskap, se Sandaker. – 100. ▶O, lille. – 102. Industribygning der Romo fabrikker holdt til. Bedriften, som var grunnlagt 1932, produserte stålrørsmøbler, garderobeskap, arkivreoler og annet kontorutstyr. Nå kontorer for flere bedrifter. – 109/111. Gammel fabrikkbygning i tegl med høy fabrikkpipe, tidligere Den Norske Slipeskivefabrikk, grunnlagt 1916. 7. august 1944 skjedde en kraftig eksplosjon i fabrikken som følge av sabotasje utført av medlemmer av Pelle-gruppa. Bygget huser nå flere virksomheter, bl.a. et legekontor og et treningsstudio. – 110. En tidligere adresse hvor flere bedrifter har holdt til, nå Fernanda Nissens gate. – 114. To kontorbygg, her lå tidligere Høvding Radiofabrikk, en funksjonalistisk industribygning i tre etasjer med store vinduer (ark. Hugo Brustad). Den kjente motstandsmannen Knut Haugland var 1940–41 praktikant her. – 116–118. Del av skolebygningen til Handelshøyskolen BI med kontorer og forretninger. Her lå fra 1936 Sønnichsens Rørvalseverk, etablert 1919. Produksjonen er flyttet til Fredrikstad, men hovedkontoret er fremdeles lokalisert i Nydalen (nå Sønnichsen AS, Sandakerveien 114b). – 121. Schibsteds trykkeri i Nydalen, oppført 1996–98, åpnet 1999 (ark. Narud-Stokke-Wiig Arkitekter & Planleggere A/S). To 20 m høye haller med buet tak bundet sammen av en teknisk blokk med flatt tak. – 136. Güettlerbakken. – 138–140. Sammen med Gullhaugveien 9–13 to store kontorblokker oppført 1995 (ark. Kosbergs Arkitektkontor).

Referanser i denne artikkelen

Bjølsen Valsemølle, Fernanda Nissens gate, Glads mølle, Güettlerbakken, Güettlerbakken dppage2, Handelshøyskolen BI, Lilleborg, Lilleborg dppage2, Myrens Verksted, Nilseløkken, Norgas, Norske Slipeskivefabrik, Oslo Sveisebedrift, Rosenlund, Rosenlund dppage2, Sagene bad, Sagene brannstasjon, Sandaker, Sandaker dppage2, Sandakerbakken, Schibsted

Referanser til denne artikkelen

Amtmann Meinichs gate, Grefsenveien, Maridalsveien, Norske Slipeskivefabrik, Oslo Sveisebedrift