Forskjell mellom versjoner av «Romsås kirke»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:2007-11-04 Romsås kirke.jpg|miniatyr|700x700pk]]
 
'''Romsås kirke''', [[Sverre Iversens vei]] 76, ligger nord for [[Romsås (strøk)|Romsåsbyen]], i utkanten av [[Lillomarka]].
 
'''Romsås kirke''', [[Sverre Iversens vei]] 76, ligger nord for [[Romsås (strøk)|Romsåsbyen]], i utkanten av [[Lillomarka]].
  

Revisjonen fra 22. jun. 2018 kl. 11:22

2007-11-04 Romsås kirke.jpg

Romsås kirke, Sverre Iversens vei 76, ligger nord for Romsåsbyen, i utkanten av Lillomarka.

Den første kirken på Romsås ble innviet 9. november 1975 og var bekostet av Oslo småkirkeforening. Den 400 kvadratmeter store trebygningen, konstruert slik at den kunne flyttes senere, ble reist i påvente av at bydelen skulle bli eget sogn og få permanent kirkehus. Den brant 15. februar 1986, og det skulle ta hele ni år før en ny kirke stod ferdig. Den nye kirken (ark. Arne E. Sæther) ble innviet av biskop Andreas Aarflot 11. juni 1995 under nærvær av bl.a. kong Harald. Kirken er bygd som en port mellom bebyggelsen og marka.

Kirkebygget er meget spesielt, stilen er karakterisert som postmodernistisk. Fasadekledningen er gul tegl. Inngangspartiet er på en gavlfasade med to fremstikkende sidefløyer. Selve inngangen er formet som en stor bue med et stort trekors. Klokketårnet er frittstående.

Kirkerommet har 300 sitteplasser. Så vel døpefont som altertavle er utformet i grorudgranitt. Døpefonten og alteret er gitt av henholdsvis borettslagene på Romsås og bydelsutvalget. Orgelet er fra 2000, har 13 stemmer og ble levert av Ryde & Berg i Fredrikstad. Ved siden av alteret står et enkelt trekors.

Over inngangspartiet inne i kirken henger et teppe laget av barn på Svarttjern skole. Teppet viser den røde tråden gjennom tusen år fra den gamle Moster kirke til den nye kirken på Romsås.

På tross av at kirken er en av de nyeste i byen, har den forfalt. Grunnen som kirken står på, var opprinnelig en gammel søppelfylling, og fundamentet under trekirken som brant ned i 1986, sto på en bevegelig såle. Da den nye kirken skulle bygges, ble den delvis bygd på den gamle «flytende» betongsålen fra trekirken og delvis på nytt fundament. Det har ført til at veggene har begynt gli ut, gulvet har begynt å synke og det er sprekker mellom gulv og vegger. Også fasaden har slått sprekker.