Forskjell mellom versjoner av «Rodeløkka (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(6 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Langgata, Rodeløkka (7. september 2018).jpg|miniatyr|800x800pk|''Rodeløkka sett nordover i 2018. I midten gåt Langgata oppover til Dælenenggata. Til venstre Fjellgata som går opp til Christian Michelsens gate. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]
+
[[Fil:Langgata, Rodeløkka (7. september 2018).jpg|miniatyr|800x800pk|''Rodeløkka sett mot nordøst i 2018. På bildet ses de tre lengre gatene som gjennomskjærer trehusbebyggelsen fra sørvest til nordøst: Til venstre Fjellgata som går opp til Christian Michelsens gate, i midten Langgata som går til Dælenenggata og til høyre Tromsøgata som svinger ut til Carl Berners plass. I øvre venstre hjørne, bak blokkbebyggelsen, ses Rodeløkkens Kolonihager. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons'']]
'''Rodeløkka''', boligstrøk mellom [[Københavngata]], [[Dælenenggata]], [[Trondheimsveien]] og [[Helgesens gate]] i [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka bydel.]] Strøket har navn etter stiftsprost Frederik Rode, som i 1854 kjøpte en eiendom på 13 daa av gården [[Dælenenga (gård)|Dælenengen]]. Hit flyttet han et lite hus fra Gjerpen i Telemark, hvor han tidligere var sogneprest. Denne sommerløkka beholdt Rode til 1859, da han solgte den til bøssemaker Hans Olsen fra Vågå som utparsellerte eiendommen. Etter ham fikk området navnet [[Vågeby]], men snart ble Rodeløkka det offisielle navnet. Etter at Hans Olsen hadde bygd ut Rodeløkka, kjøpte han et høydedrag vest for løkka (nåv. [[Fjellgata]] og [[Langgata]]), som senere også har blitt regnet til Rodeløkka. Trebyen ble reist i 1860–70-årene før Rodeløkka ble innlemmet i byen 1878. Frem til 1930-årene ble det oppført en del leiegårder i strøket. [[Rodeløkkens Kolonihager|Rodeløkken Småhaver]] ble anlagt nord for selve løkka i 1907. Den første Rodeløkken skole oppført 1860, nedlagt 1889. Den hadde på det meste over 600 elever. Etter at Rodeløkka ble innlemmet i byen 1878, ble elevene gradvis overført til [[Sofienberg videregående skole|Sofienberg skole.]]
+
'''Rodeløkka''', boligstrøk mellom [[Københavngata]], [[Dælenenggata]], [[Trondheimsveien]] og [[Helgesens gate]] i [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka bydel]], med tett trehusbebyggelse fra 1860- og 1870-årene omkranset av leiegårder.  
  
I 1970- og 1980-årene stod det strid om hvorvidt Rodeløkka skulle saneres eller bevares. Resultatet ble et kompromiss. Trebebyggelsen (137 eiendommer) ble vedtatt som bevaringsområde i 1988. Rundt trehusbebyggelsen er det gjennom flere tiår bygd et stadig større antall moderne boligblokker, samtidig som gammel industri er blitt nedlagt eller flyttet. Rodes sommerhus, som hadde nr. 7 til [[Tromsøgata]], ble i 1984 flyttet til [[Langgata]] 30. Området i nord rundt [[Dælenenga idrettsplass]] har har eldre leiegårdsbebyggelse.  
+
Strøket har navn etter stiftsprost Frederik Rode, som i 1854 kjøpte en eiendom på 13 daa av gården [[Dælenenga (gård)|Dælenengen]]. Hit flyttet han et lite hus fra Gjerpen i Telemark, hvor han tidligere var sogneprest. Denne sommerløkka beholdt Rode til 1859, da han solgte den til bøssemaker Hans Olsen fra Vågå som utparsellerte eiendommen. Etter ham fikk området navnet [[Vågeby]], men snart ble Rodeløkka det offisielle navnet. Etter at Hans Olsen hadde bygd ut Rodeløkka, kjøpte han et høydedrag vest for løkka (nåværende [[Fjellgata]] og [[Langgata]]), som senere også har blitt regnet til Rodeløkka. Trebyen ble reist i 1860–70-årene før Rodeløkka ble innlemmet i byen 1878. Frem til 1930-årene ble det oppført en del leiegårder i strøket. [[Rodeløkkens Kolonihager]] (tidligere Rodeløkkens Smaahaver) ble anlagt nord for selve løkka i 1907. Den første Rodeløkken skole oppført 1860, nedlagt 1889. Den hadde på det meste over 600 elever. Etter at Rodeløkka ble innlemmet i byen 1878, ble elevene gradvis overført til [[Sofienberg videregående skole|Sofienberg skole.]]
 +
 
 +
I 1970- og 1980-årene stod det strid om hvorvidt Rodeløkka skulle saneres eller bevares. Resultatet ble et kompromiss. Trebebyggelsen (137 eiendommer) ble vedtatt som bevaringsområde i 1988. Rundt trehusbebyggelsen er det gjennom flere tiår bygd et stadig større antall moderne boligblokker, samtidig som gammel industri er blitt nedlagt eller flyttet. Rodes sommerhus, som hadde nr. 7 til [[Tromsøgata]], ble i 1984 flyttet til [[Langgata]] 30. Ved [[Dælenenga idrettsplass]] er eldre leiegårdbebyggelse.  
  
 
==== Rodeløkka-trikken ====
 
==== Rodeløkka-trikken ====
Rodeløkka hadde i mange år trikkeforbindelse med resten av byens sporveisnett. Linje 17 ble innviet i mars 1900; den tok av fra Trondheimsveien, inn Helgesens gate, til høyre opp [[Rathkes gate]] til [[Verksgata]], fulgte så denne gjennom det området som i dag er [[Freia|Freias]] industriområde frem til Københavngata og opp til krysset med Dælenenggata. Her snudde den og fulgte samme trasé tilbake. Linjen ble nedlagt i februar 1949. 1955–61 var det en annen Rodeløkka-trikk, denne gikk inn fra Trondheimsveien ved [[Carl Berners plass]], bort Dælenenggata til [[Fagerheimgata]], ned denne, bort [[Marstrandgata]] og opp Københavngata til Dælenenggata igjen.
+
Rodeløkka hadde i mange år trikkeforbindelse med resten av byens sporveisnett. Linje 17 ble innviet i mars 1900; den tok av fra Trondheimsveien, inn Helgesens gate, til høyre opp [[Rathkes gate]] til [[Verksgata]], fulgte så denne gjennom det området som i dag er [[Freia|Freias]] industriområde frem til Københavngata og opp til krysset med Dælenenggata. Her snudde den og fulgte samme trasé tilbake. Linjen ble nedlagt i februar 1949. 1955–61 fantes en annen Rodeløkka-trikk, denne gikk inn fra Trondheimsveien ved [[Carl Berners plass]], bort Dælenenggata til [[Fagerheimgata]], ned denne, bort [[Marstrandgata]] og opp Københavngata til Dælenenggata igjen.
 
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
  
[[Helgesens gate]], [[Rodes plass]], [[Verksgata]], [[Vågeby]]
 
 
[[Kategori:Strøk]]
 
[[Kategori:Strøk]]
 
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
 
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
 
{{#coordinates:primary|59.9246703|10.7696441|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.9246703|10.7696441|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
 
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

Nåværende revisjon fra 6. des. 2023 kl. 10:58

Rodeløkka sett mot nordøst i 2018. På bildet ses de tre lengre gatene som gjennomskjærer trehusbebyggelsen fra sørvest til nordøst: Til venstre Fjellgata som går opp til Christian Michelsens gate, i midten Langgata som går til Dælenenggata og til høyre Tromsøgata som svinger ut til Carl Berners plass. I øvre venstre hjørne, bak blokkbebyggelsen, ses Rodeløkkens Kolonihager. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons

Rodeløkka, boligstrøk mellom Københavngata, Dælenenggata, Trondheimsveien og Helgesens gate i Grünerløkka bydel, med tett trehusbebyggelse fra 1860- og 1870-årene omkranset av leiegårder.

Strøket har navn etter stiftsprost Frederik Rode, som i 1854 kjøpte en eiendom på 13 daa av gården Dælenengen. Hit flyttet han et lite hus fra Gjerpen i Telemark, hvor han tidligere var sogneprest. Denne sommerløkka beholdt Rode til 1859, da han solgte den til bøssemaker Hans Olsen fra Vågå som utparsellerte eiendommen. Etter ham fikk området navnet Vågeby, men snart ble Rodeløkka det offisielle navnet. Etter at Hans Olsen hadde bygd ut Rodeløkka, kjøpte han et høydedrag vest for løkka (nåværende Fjellgata og Langgata), som senere også har blitt regnet til Rodeløkka. Trebyen ble reist i 1860–70-årene før Rodeløkka ble innlemmet i byen 1878. Frem til 1930-årene ble det oppført en del leiegårder i strøket. Rodeløkkens Kolonihager (tidligere Rodeløkkens Smaahaver) ble anlagt nord for selve løkka i 1907. Den første Rodeløkken skole oppført 1860, nedlagt 1889. Den hadde på det meste over 600 elever. Etter at Rodeløkka ble innlemmet i byen 1878, ble elevene gradvis overført til Sofienberg skole.

I 1970- og 1980-årene stod det strid om hvorvidt Rodeløkka skulle saneres eller bevares. Resultatet ble et kompromiss. Trebebyggelsen (137 eiendommer) ble vedtatt som bevaringsområde i 1988. Rundt trehusbebyggelsen er det gjennom flere tiår bygd et stadig større antall moderne boligblokker, samtidig som gammel industri er blitt nedlagt eller flyttet. Rodes sommerhus, som hadde nr. 7 til Tromsøgata, ble i 1984 flyttet til Langgata 30. Ved Dælenenga idrettsplass er eldre leiegårdbebyggelse.

Rodeløkka-trikken

Rodeløkka hadde i mange år trikkeforbindelse med resten av byens sporveisnett. Linje 17 ble innviet i mars 1900; den tok av fra Trondheimsveien, inn Helgesens gate, til høyre opp Rathkes gate til Verksgata, fulgte så denne gjennom det området som i dag er Freias industriområde frem til Københavngata og opp til krysset med Dælenenggata. Her snudde den og fulgte samme trasé tilbake. Linjen ble nedlagt i februar 1949. 1955–61 fantes en annen Rodeløkka-trikk, denne gikk inn fra Trondheimsveien ved Carl Berners plass, bort Dælenenggata til Fagerheimgata, ned denne, bort Marstrandgata og opp Københavngata til Dælenenggata igjen.