Forskjell mellom versjoner av «Raschs vei»

Linje 1: Linje 1:
'''Raschs vei''', [[Bekkelagshøgda]]–[[Karlsrud (strøk)|Karlsrud]], bydel [[Nordstrand (bydel)|Nordstrand]], fra [[Kongsveien]] til [[Abildsøveien]], siste stykke som gangvei. Oppkalt 1917 etter Johan Rasch (1846–1927), eier av [[Ljabru (gård)|Ljabru gård]] og store eiendommer på Bekkelagshøgda. Villaer og småhusbebyggelse. Han bygget veien som sin private vei, men Aker kommune overtok den via en rettssak.  
+
'''Raschs vei''', [[Bekkelagshøgda]]–[[Karlsrud (strøk)|Karlsrud]], bydel [[Nordstrand (bydel)|Nordstrand]], fra [[Kongsveien]] til [[Abildsøveien]], siste stykke som gangvei. Oppkalt 1917 etter Johan Rasch (1846–1927), eier av [[Ljabru (gård)|Ljabru gård]] og store eiendommer på Bekkelagshøgda. Villaer og småhusbebyggelse. Han bygget veien som sin private vei, men Aker kommune overtok den via en rettssak. Fra Raschs vei til [[Tormods vei]] går [[Hyggeveien]].  
  
 
''Bygninger m.m.:''
 
''Bygninger m.m.:''

Revisjonen fra 1. mar. 2021 kl. 19:15

Raschs vei, BekkelagshøgdaKarlsrud, bydel Nordstrand, fra Kongsveien til Abildsøveien, siste stykke som gangvei. Oppkalt 1917 etter Johan Rasch (1846–1927), eier av Ljabru gård og store eiendommer på Bekkelagshøgda. Villaer og småhusbebyggelse. Han bygget veien som sin private vei, men Aker kommune overtok den via en rettssak. Fra Raschs vei til Tormods vei går Hyggeveien.

Bygninger m.m.:

36. Forretningsgård fra 1920-årene, Hellerud Samvirkelag leide butikklokaler, bygget av Halling i 1925 gnr. 158/73, og startet butikk her i 1929 med avdelinger for kolonial, kjøtt og melk. Hellerud ble etter hvert kalt Karlsrud.

38. I 1936 ble Hellerud Samvirkelag sammensluttet med Bekkelaget Samvirkelag og ble da Nordstrand Samvirkelag, fra 1948 Oslo Samvirkelag avd. 64. I 1951 ble butikken omgjort til Snarkjøp (selvbetjening) og omfattende modernisert. Bygget har inneholdt pølsemakeri, frisør, kiosk, lokalavis, bydelsadministrasjon, Kiwibutikk og restaurant Nordstrand Mat og Vinhus.

45 b. Enetasjes tømmerbygning oppført 1940 som offisersbrakke av den tyske okkupasjonsmakten, som etablerte en stor leir på sletten mellom Raschs vei og Lambertseterveien. Bygningen har vært barnehage siden 1951.

66. Ett av fem «svenskehus» i OBOS-borettslaget Soltoppen, de tre andre har adresser til Østerliveien, se Lambertseter.

Referanser i denne artikkelen

Lambertseter, Lambertseter dppage2, Lambertseter dppage3