Forskjell mellom versjoner av «Rådhusbryggene»

(bilde)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Pipervika rådhusbryggene og Akershus festning sett fra takterrassen på Nasjonalmuseet.jpg|miniatyr|Rådhusbryggene og Akershus festning sett fra takterrassen på Nasjonalmuseet. Foto: Helge Høifødt]]
 
'''Rådhusbryggene''', kaianlegg innerst i [[Pipervika]]. Det består nå av fire rådhusbrygger samt [[Honnørbrygga]].  
 
'''Rådhusbryggene''', kaianlegg innerst i [[Pipervika]]. Det består nå av fire rådhusbrygger samt [[Honnørbrygga]].  
  

Revisjonen fra 24. okt. 2022 kl. 20:32

Rådhusbryggene og Akershus festning sett fra takterrassen på Nasjonalmuseet. Foto: Helge Høifødt

Rådhusbryggene, kaianlegg innerst i Pipervika. Det består nå av fire rådhusbrygger samt Honnørbrygga.

I 1845 startet utfyllingsarbeidene i Pipervika, og det ble anlagt en liten trebrygge som senere ble ombygd i stein. Denne brygga ble benyttet av fjorddampskipene. I 1864 ble et bryggeanlegg som bestod av en molo som gikk i tilnærmet retning vest–øst, fullført. Nord for denne ble det anlagt et basseng, den såkalte Jaktehavna. Ved bassengets grense mot øst ble det bygd en steinutstikker. Øst for denne utstikker var det en landgangstrapp av stein. Denne ble ombygd 1887 og kalt Honnørbryggen og lå mellom nåværende Rådhusbrygge 1 og Rådhusbrygge 2. Øst for steinutstikkeren ble det 1893 bygd en treutstikker. Det var stor festivitas på Rådhusbrygge 2 i 1896 da Fridtjof Nansen kom hjem med polarskipet Fram etter å ha forsøkt å nå Nordpolen.

I begynnelsen av 1930-årene ble kaianleggene ombygd. Vi fikk nåværende Rådhusbrygge 3 (bygd 1928–36) og Rådhusbrygge 4 (bygd 1930–37). Det ble anlagt ny Honnørbrygge mellom Rådhusbrygge 2 og Rådhusbrygge 3 (bygd 1936–43). Innerste del av bassenget mellom Rådhusbrygge 1 og Rådhusbrygge 2 ved den gamle Honnørbrygge ble igjenfylt 1941–42 og ny kai satt opp. Rådhusbrygge 1, 2, og 3 og 4 ble før 1974 kalt henholdsvis Utstikker A, B, C og D.

Rådhusbrygge 2 ble nyrestaurert og rehabilitert i 2017. Her er det bl.a. et glassgulv der man kan studere sjøen under seg, samt et nett man kan legge seg i.

En del charterbåter har kaiplass ved Rådhusbryggene. Om sommeren går sightseeingbåtene i Oslofjorden fra Rådhusbryggene. Rutebåtene til Nesodden la til ved Rådhusbrygge 2 til 1986, da de ble flyttet til Tingvallakaia. Fra Rådhusbrygge 3 går båten til Bygdøy, med stopp ved Dronningen og Bygdøynes. Siden 2015 går Oslo-Fergene til Hovedøya, Gressholmen, Lindøya, Bleikøya, Nakholmen og Langøyene fra Rådhusbrygge 4 De gikk tidligere fra Vippetangen.

Mellom Rådhusbrygge 3 og 4 selges det reker og fisk direkte fra fiskebåter tilknyttet Indre Oslofjord fiskerlag. Det omstridte Fisketorget, kalt Pipervika Seafood, åpnet innenfor Rådhusbrygge 4 i 2017.

Offisielle gjester som kommer til Oslo sjøveien, tas imot på Honnørbrygga. Det var her kong Haakon vendte hjem fra sitt eksil i Storbritannia 7. juni 1945; en av de største festdager i byens historie.

På plassen mellom Rådhusbrygge 1 og Nordre Akershuskai ligger tre små bygninger. «Dampskipsexpeditionen» fra 1911 ble opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale for Nesodden–Bundefjord Dampskibsselskap og er på 36 m2. Bygningen ble restaurert av Norsk Veteranskibsselskap i 1978. I 1925 ble det bygd to paviljonger, «pappabuene», opprinnelig ekspedisjonsbygg for Framnesfergene. Disse fraktet i hovedsak fedre til og fra arbeid, derav navnet. Bygningene ble i mange år disponert av Oslo Maritime Kulturvernsenter, men kommunen forlenget ikke leiekontrakten i 2009. I 2010 ble det åpnet friluftsrestaurant her.