Forskjell mellom versjoner av «Prinsdal (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (geotag) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Prinsdal''', boligstrøk langs dalføret sørover fra [[Hauketo (strøk)|Hauketo]], bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]]; navn etter [[Prinsdal (gård)|Prinsdalsgårdene]]. Hovedinnfartsveien til Oslo, den Kjøbenhavnske Landevei, også kalt den Frederikshaldske Kongevei, gikk over Prinsdal (i dagens [[Øvre Prinsdals vei]]), som hadde skysstasjon og skjenkested. Småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900- tallet, i førstningen stort sett fritidshus, fra 1920-årene i større utstrekning helårsboliger. Prinsdalsfjerdingen var navnet på en omgangsskolekrets fra midten av 1700-tallet. I 1863 ble det fast skole på [[Hauketo skole|Hauketo]], fra 1894 på [[Ljan skole|Ljan]]. Først i 1953 fikk Prinsdal egen [[Prinsdal skole|skole]]. | + | '''Prinsdal''', boligstrøk langs dalføret sørover fra [[Hauketo (strøk)|Hauketo]], bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]]; navn etter [[Prinsdal (gård)|Prinsdalsgårdene]]. Hovedinnfartsveien til Oslo, den Kjøbenhavnske Landevei, også kalt den Frederikshaldske Kongevei, gikk over Prinsdal (i dagens [[Øvre Prinsdals vei]]), som hadde skysstasjon og skjenkested. Småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet, i førstningen stort sett fritidshus, fra 1920-årene i større utstrekning helårsboliger. Prinsdalsfjerdingen var navnet på en omgangsskolekrets fra midten av 1700-tallet. I 1863 ble det fast skole på [[Hauketo skole|Hauketo]], fra 1894 på [[Ljan skole|Ljan]]. Først i 1953 fikk Prinsdal egen [[Prinsdal skole|skole]]. |
Bortsett fra Prinsdalsbråten, som har boligblokker og rekkehus, er det et utpreget småhus- og villastrøk. 1948–49 ble det oppført 47 tomannsboliger («[[svenskehus]]») for [[OBOS]]-borettslaget ''Lerdal'' langs [[Nedre Prinsdals vei]], [[Sveavegen]] og [[Berglyveien]]. [[Hauketo–Prinsdal kirke]] flyttet fra [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] til [[Lerdalsfaret]] og ble innviet 1966, brant 1992; ny kirke innviet 1995. | Bortsett fra Prinsdalsbråten, som har boligblokker og rekkehus, er det et utpreget småhus- og villastrøk. 1948–49 ble det oppført 47 tomannsboliger («[[svenskehus]]») for [[OBOS]]-borettslaget ''Lerdal'' langs [[Nedre Prinsdals vei]], [[Sveavegen]] og [[Berglyveien]]. [[Hauketo–Prinsdal kirke]] flyttet fra [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] til [[Lerdalsfaret]] og ble innviet 1966, brant 1992; ny kirke innviet 1995. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
{{#coordinates:primary|59.834205|10.808524|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.834205|10.808524|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
Revisjonen fra 3. jan. 2020 kl. 13:43
Prinsdal, boligstrøk langs dalføret sørover fra Hauketo, bydel Søndre Nordstrand; navn etter Prinsdalsgårdene. Hovedinnfartsveien til Oslo, den Kjøbenhavnske Landevei, også kalt den Frederikshaldske Kongevei, gikk over Prinsdal (i dagens Øvre Prinsdals vei), som hadde skysstasjon og skjenkested. Småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet, i førstningen stort sett fritidshus, fra 1920-årene i større utstrekning helårsboliger. Prinsdalsfjerdingen var navnet på en omgangsskolekrets fra midten av 1700-tallet. I 1863 ble det fast skole på Hauketo, fra 1894 på Ljan. Først i 1953 fikk Prinsdal egen skole.
Bortsett fra Prinsdalsbråten, som har boligblokker og rekkehus, er det et utpreget småhus- og villastrøk. 1948–49 ble det oppført 47 tomannsboliger («svenskehus») for OBOS-borettslaget Lerdal langs Nedre Prinsdals vei, Sveavegen og Berglyveien. Hauketo–Prinsdal kirke flyttet fra Lambertseter til Lerdalsfaret og ble innviet 1966, brant 1992; ny kirke innviet 1995.