Forskjell mellom versjoner av «Plan- og bygningsetaten»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Vahls gate 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling og kontroll foruten kart- og delingsforretninger. Etaten er utredningsorgan for byrådet og byutviklingskomiteen og har et bredt samarbeid med offentlige og private interesser i byutviklingen. Etaten er inndelt i fem fagavdelinger for byggeprosjekter, for områdeutvikling, for byutvikling, for kart- og geodata samt teknisk fagavdeling. | + | '''Plan- og bygningsetaten''', [[Vahls gate]] 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling og kontroll foruten kart- og delingsforretninger. Etaten er utredningsorgan for byrådet og byutviklingskomiteen og har et bredt samarbeid med offentlige og private interesser i byutviklingen. Etaten er inndelt i fem fagavdelinger for byggeprosjekter, for områdeutvikling, for byutvikling, for kart- og geodata samt teknisk fagavdeling. |
| − | Historikk. Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til Byplankontoret i 1950-årene. I 1992 ble de tre etatene (Bygningskontrollen, Byplankontoret og Oppmålingsvesenet) slått sammen til Plan- og bygningsetaten. | + | ==== Historikk. ==== |
| − | + | Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til [[Byplankontoret]] i 1950-årene. I 1992 ble de tre etatene ([[Bygningskontrollen]], Byplankontoret og [[Oppmålingsvesenet]]) slått sammen til Plan- og bygningsetaten. | |
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Kommunale etater]] |
Revisjonen fra 26. aug. 2018 kl. 17:50
Plan- og bygningsetaten, Vahls gate 1, kommunal etat som har ansvaret for kommunens arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling og kontroll foruten kart- og delingsforretninger. Etaten er utredningsorgan for byrådet og byutviklingskomiteen og har et bredt samarbeid med offentlige og private interesser i byutviklingen. Etaten er inndelt i fem fagavdelinger for byggeprosjekter, for områdeutvikling, for byutvikling, for kart- og geodata samt teknisk fagavdeling.
Historikk.
Ved den første bygningsloven av 1828 fikk byen et stadskonduktørembete. Stadskonduktøren ivaretok oppmålingsvesenets, reguleringsvesenets og bygningskontrollens funksjoner, og var også arkitekt for offentlige bygninger. I 1858 fikk stadskonduktøren en assistent til å ta seg av reguleringssaker. 1897 ble reguleringsvesenet utskilt fra stadskonduktørembetet. Bygningsloven av 1899 bestemte også at byen skulle ha en bygningssjef, slik at byen ved inngangen til 1900-tallet i realiteten hadde både oppmålingsvesen, reguleringsvesen og bygningsvesen. Reguleringsvesenet skiftet navn til Byplankontoret i 1950-årene. I 1992 ble de tre etatene (Bygningskontrollen, Byplankontoret og Oppmålingsvesenet) slått sammen til Plan- og bygningsetaten.