Forskjell mellom versjoner av «P. Meyer»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter krigen gikk rederiet inn i en sterk vekstperiode, bl.a. etableringen i 1948 av Meyer Line med ukentlige seilinger mellom østkysten av USA og Nord-Europa. Linjen hadde på det meste 8 spesialbygde skip i fart, men ble nedlagt i 1971. Foruten tank- og linjefart ble virksomheten utvidet til bulk- og gasstransport. | Etter krigen gikk rederiet inn i en sterk vekstperiode, bl.a. etableringen i 1948 av Meyer Line med ukentlige seilinger mellom østkysten av USA og Nord-Europa. Linjen hadde på det meste 8 spesialbygde skip i fart, men ble nedlagt i 1971. Foruten tank- og linjefart ble virksomheten utvidet til bulk- og gasstransport. | ||
| − | Rederiet ble hardt rammet av skipsfartskrisen i 1970-årene, som følge av kostbare byggekontrakter i et fallende marked. Da A/S Havtor i 1975 ble refinansiert av kreditorene, var Meyer-familien i realiteten ute av det som heretter ble et nesten rendyrket gassrederi. Siste avsnitt om rederiet P. Meyer ble skrevet i 1996 ved fusjonen av A/S Havtor med Bergesen d.y. som da kontrollerte 34 % av aksjene. | + | Rederiet ble hardt rammet av skipsfartskrisen i 1970-årene, som følge av kostbare byggekontrakter i et fallende marked. Da A/S Havtor i 1975 ble refinansiert av kreditorene, var Meyer-familien i realiteten ute av det som heretter ble et nesten rendyrket gassrederi. Siste avsnitt om rederiet P. Meyer ble skrevet i 1996 ved fusjonen av A/S Havtor med [[Sig. Bergesen d. y. & Co.]] som da kontrollerte 34 % av aksjene. |
Rederiet holdt til i [[Solplassen]] 1, senere kjent som [[Kronprinsesse Märthas plass]] 1. Flagget var hvitt, med en M i blått mellom to blå horisontale linjer. Skorsteinen var grå, med M i hvitt foran to røde bånd. Ved refinansieringen i 1975 ble M skiftet ut med H. | Rederiet holdt til i [[Solplassen]] 1, senere kjent som [[Kronprinsesse Märthas plass]] 1. Flagget var hvitt, med en M i blått mellom to blå horisontale linjer. Skorsteinen var grå, med M i hvitt foran to røde bånd. Ved refinansieringen i 1975 ble M skiftet ut med H. | ||
Revisjonen fra 10. aug. 2021 kl. 14:50
P. Meyer, skipsrederi opprettet av Peter Kristoffer Meyer (1880–1965), tidligere kontorsjef ved Bamble Cellulosefabrik. Han etablerte seg som reder i Oslo i 1917, med selskapet A/S Havtor, som også var navnet på rederiets første skip, bygd i 1883. Alle rederiets skip fikk navn med forstavelsen Hav-. Det første tiåret ble preget av trampfart samt kjøp og salg av skip. I 1930 fikk rederiet sitt første tankskip, Havbør, og i 1940 besto flåten av fire tankskip og to såkalte «Lakebåter», spesialbygd for fart på Great Lakes. Tre skip gikk tapt ved krigsforlis. I 1940 ble to av sønnene Sven og Per Meyer opptatt som partnere, fulgt av den tredje, Hans Otto Meyer (1925–2002), i 1955. – Se også Skøyenveien 21.
Etter krigen gikk rederiet inn i en sterk vekstperiode, bl.a. etableringen i 1948 av Meyer Line med ukentlige seilinger mellom østkysten av USA og Nord-Europa. Linjen hadde på det meste 8 spesialbygde skip i fart, men ble nedlagt i 1971. Foruten tank- og linjefart ble virksomheten utvidet til bulk- og gasstransport.
Rederiet ble hardt rammet av skipsfartskrisen i 1970-årene, som følge av kostbare byggekontrakter i et fallende marked. Da A/S Havtor i 1975 ble refinansiert av kreditorene, var Meyer-familien i realiteten ute av det som heretter ble et nesten rendyrket gassrederi. Siste avsnitt om rederiet P. Meyer ble skrevet i 1996 ved fusjonen av A/S Havtor med Sig. Bergesen d. y. & Co. som da kontrollerte 34 % av aksjene.
Rederiet holdt til i Solplassen 1, senere kjent som Kronprinsesse Märthas plass 1. Flagget var hvitt, med en M i blått mellom to blå horisontale linjer. Skorsteinen var grå, med M i hvitt foran to røde bånd. Ved refinansieringen i 1975 ble M skiftet ut med H.