Forskjell mellom versjoner av «Oslo byfogdembete»

 
Linje 16: Linje 16:
  
 
I 2021 ble Oslo byfogdembete slått sammen med Oslo tingrett. Dette var det siste byfogdembetet i Norge.
 
I 2021 ble Oslo byfogdembete slått sammen med Oslo tingrett. Dette var det siste byfogdembetet i Norge.
 +
 +
[[Oslo Byleksikon|JHN]]
 +
 
[[Kategori:Rettsapparatet]]
 
[[Kategori:Rettsapparatet]]

Nåværende revisjon fra 12. mai 2021 kl. 11:00

Oslo byfogdembete, C. J. Hambros plass 4, embete som eksisterte fra tidlig middelalder til år 2021, trolig i nærmere 1000 år.

Byfogdembetet er så gammelt at det ikke finnes dokumentasjon for dets opprettelse.  Den første kjente byfogden nevnes med navn i 1139. Frem til 1300-tallet kaltes han for gjaldker. Han spilte en sentral rolle i middelalderens byorganisasjon ved at han på forskjellig vis hadde ansvaret for lov og orden i vid forstand. Magnus Lagabøters bylov fra 1276 påla gjaldkeren en rekke oppgaver.

Etterhvert som byen vokste, vokste også arbeidsoppgavene i art og mengde. Mange forvaltningsoppgaver måtte overlates til andre tjenestemenn, som skatteinnkreving til en særskilt kemner, (se Kemnerkontoret) på 1500-tallet og tollinnkreving til tollere på begynnelsen av 1600-tallet.

Fra 1652 er det bevart protokoller fra bytinget som byfogden ledet; han var da blitt dommer. Byfogden ble notarius publicus i 1766, tidligere hadde magistraten hatt denne rollen. Dette gav nok behagelige inntekter. Ellers var det vanlige at byfogden ble fritatt for oppgaver. I 1744 ble politimesterens embete (se Politiet) utskilt fra byfogdens ansvarsområde.

Byfogden var skifteforvalter frem til 1840, da et særskilt skifteforvalterembete «midlertidig» overtok oppgavene innen dødsbo og konkurs.

Da Christiania byrett ble opprettet i 1867, mistet byfogdembedet alle dømmende oppgaver og satt igjen med tvangsfullbyrdelse og notarialforretninger. Sistnevnte bestod den gangen i hovedsak av vekselprotester. Da Justisdepartementet i 1885 bestemte at Hans Jægers bok «Fra Kristinia-Bohêmen» skulle beslaglegges, var det byfogden personlig som gikk rundt fra bokhandel til bokhandel og utførte ordren, assistert av to politibetjenter.

Med sivilprosessreformen i 1927 fikk byfogden tilbake noen av sine dømmende oppgaver i form av namsretten. I 2006 ble namsmannsavdelingen, som utførte tvangsfullbyrdelser, overført til Oslo politidistrikt, og den fikk navnet Namsfogden i Oslo. Samme år ble Oslo byfogdembete og Oslo skifterett slått sammen. Dermed fikk byfogden tilbake skifte- og konkurssakene.

Byfogden var vigselsmyndighet fra borgerlige vielser ble innført i 1845 til oppgaven ble overført til kommunene i 2018. Vielsene holdt byfogden på rådhuset fra 1952 til 1994. Fra 1994 ble vielsene holdt i seremonirommene i Oslo tinghus.

I 2021 ble Oslo byfogdembete slått sammen med Oslo tingrett. Dette var det siste byfogdembetet i Norge.

JHN