Oslo Nye Teater

Revisjon per 7. okt. 2019 kl. 21:51 av Trond (diskusjon | bidrag)

Oslo Nye Teater, Rosenkrantz’ gate 10, innviet i 1929 under navnet Det Nye Teater, spiller i hovedsak på fire scener: Hovedscenen, Centralteatret i Akersgata 38, Teaterkjeller'n samme sted og Trikkestallen i Torshovgata 33. Teateret spiller hovedsakelig ny dramatikk, både norsk og utenlandsk, og ofte stykker med bred appell. Trikkestallen rommer fra 2003 dukketeateret.

Oslo Nye Teater driver sin virksomhet under mottoet «hele byens teater». Teateret fikk fra 1947 støtte fra Oslo kommune, og i 1967 tok kommunen det fulle ansvar for driften. I 1986–1999 fikk teateret også statlig støtte, men fra 1999 er kommunen igjen helt ut ansvarlig for driften.

Historikk

Ideen bak teateret utgikk fra forfatterkretser alt i 1910. A/S Det Nye Teater ble stiftet 20. november 1918 etter initiativ av forfatterne Johan Bojer og Peter Egge med formål å støtte nyere norsk dramatikk. Rosenkrantz’ gate 10 ble kjøpt i 1924, og i 1927 begynte oppføringen av teaterbygningen etter tegninger av arkitektene Gudolf Blakstad og Jens Dunker. Teateret ble oppført som et moderne betongbygg i en forenklet nyklassisisme med et funksjonalistisk preg. Tomten var ikke dyp. Teateret fikk derfor et høyt scenehus, og scenen ble laget som en heisscene som beveges ved hjelp av hydraulikk. Etter at en akt er ferdigspilt kan scenen senkes dypt ned i kjelleren slik at sceneforandringer skjer hurtig og lydløst. Denne scenen er stadig operativ som den eneste av sitt slag i Nord-Europa. Bygningen ble tildelt Houens diplom i 1930.

Ingolf Schanche ble engasjert som teaterets første sjef, og en rekke av landets betydeligste scenekunstnere ble ansatt. Schanche sørget for den første premieren før teatret var ferdig. I provisoriske lokaler på Lillestrøm, med premiere 15. september 1928, spilte man Shakespeares «Hamlet» med Schanche i tittelrollen. Teateret ble deretter innviet 26. februar 1929 og de to påfølgende dagene med Knut Hamsuns skuespilltrilogi «Ved rikets port», «Livets spill» og «Aftenrøde». De tre åpningskveldene var et signal om at Det Nye Teater skulle spille stykker av norske samtidsdramatikere. Av instruktører var særlig Gyda Christensen aktiv, og hun var også teatersjef i periodene 1932–1933, 1935–1936 og 1939–1945. Men i den økonomiske krisen på 1930-tallet ble dette programmet vanskelig å etterleve, og teateret begynte å spille et variert repertoar for å sikre publikumsoppslutningen. I 1937 ble ansvaret for driften overtatt av Victor Bernau gjennom hans nye selskap A/S Scenekunst. Det Nye Teater ble et underholdningsteater.

I 1959 ble Det Nye Teater slått sammen med Folketeatret til Oslo Nye Teater. Ved siden av virksomheten på hovedscenen spilte teateret barneforestillinger på Folketeatret utover i 1960-årene. Oslo Nye Teater tok også over Folketeatrets dukketeater, som hadde tilhold på Frogner hovedgård 1966–2003 og deretter kom til Trikkestallen på Torshov. I Toralv Maurstads sjefstid 1967–1978 ble teateret et komedieteater.

Publikumsarealene ble rehabilitert 1994–1995 etter tegninger av Kristin Jarmund Arkitekter A/S, og Oslo Nye Teater ble da tilbakeført til sin opprinnelige funkisstil.

TOS

Teatersjefer

Det Nye Teater:
1929–31 Ingolf Schanche
1931–32 Thomas Thomassen
1932–33 Gyda Christensen
1933–34 Einar Sissener og Fridtjof Mjøen
1934–35 Hjalmar Fries
1935–36 Gyda Christensen
1936–37 Einar Sissener og Fridtjof Mjøen
1937–39 Victor Bernau
1939 Otto Carlmar
1939–45 Gyda Christensen
1945–47 Tore Foss
1947–59 Axel Otto Normann
Oslo Nye Teater:
1959–62 Axel Otto Normann
1962–67 Mentz Schulerud
1967–78 Toralv Maurstad
1978–85 Barthold Halle
1985–88 Per Theodor Haugen
1988–97 Janken Varden
1998–2001 Kjetil Bang-Hansen
2002–09 Svein Sturla Hungnes
2010–13 Catrine Telle
2014– Kim Bjarke