Forskjell mellom versjoner av «Oslo Arbeiderparti»

 
(9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Oslo Arbeiderparti, f'''ylkeslag av Arbeiderpartiet. Kristiania Arbeiderparti deltok ved kommunevalgene første gang i 1892 og Stortingsvalget 1894, da partiet fikk 3 prosent av stemmene. Fra kommunevalget 1904 overtok Arbeiderpartiet [[Oslo Venstre|Venstres]] rolle som det ledende parti på venstresiden.  
+
'''Oslo Arbeiderparti,''' fylkeslag av Arbeiderpartiet. Kristiania Arbeiderparti deltok ved kommunevalgene første gang i 1892 og Stortingsvalget 1894, da partiet fikk 3 prosent av stemmene. Fra kommunevalget 1904 overtok Arbeiderpartiet [[Oslo Venstre|Venstres]] rolle som det ledende parti på venstresiden.  
  
 
I de første årene ble Arbeiderpartiet i hovedstaden ledet av Arbeiderpartiets sentralstyre. Kristiania Arbeiderparti ble først opprettet som eget kommune- og fylkesparti i 1910. Se tabell over ledere nederst.
 
I de første årene ble Arbeiderpartiet i hovedstaden ledet av Arbeiderpartiets sentralstyre. Kristiania Arbeiderparti ble først opprettet som eget kommune- og fylkesparti i 1910. Se tabell over ledere nederst.
  
Arbeiderpartiet har hatt ordføreren hele 41 år på 1900-tallet, første gang i 1916. Av ordførere kan nevnes Carl Jeppesen (under den første verdenskrig), Adolf Indrebø og Trygve Nilsen, som var ordfører i 1940. Arnfinn Vik var den siste ordfører før sammenslutningen med Aker 1948. Akers siste ordfører, Halfdan Stokke, ble den første ordfører etter sammenslutningen. Brynjulf Bull var ordfører i til sammen 19 år, samt 8 år som varaordfører. Ann-Marit Sæbønes ble byens første kvinnelige ordfører i 1992. Rune Gerhardsen ledet byrådet 1992–97, først fire år i koalisjon med SV, deretter som rent A-byråd i ett år. Partiet har vært representert fra Oslo på Stortinget siden 1907.
+
Arbeiderpartiet har hatt ordføreren hele 41 år på 1900-tallet, første gang i 1916. Av [[Ordfører|ordførere]] kan nevnes Carl Jeppesen (under den første verdenskrig), Adolf Indrebø og Trygve Nilsen, som var ordfører i 1940. Arnfinn Vik var den siste ordfører før sammenslutningen med Aker 1948. Akers siste ordfører, Halfdan Stokke, ble den første ordfører etter sammenslutningen. Brynjulf Bull var ordfører i til sammen 19 år, samt 8 år som varaordfører. Ann-Marit Sæbønes ble byens første kvinnelige ordfører i 1992. Rune Gerhardsen ledet [[byrådet]] 1992–97, først fire år i koalisjon med SV, deretter som rent A-byråd i ett år. Fra 2015 til 2023 var Arbeiderpartiet i byråd med SV og Miljøpartiet De Grønne under ledelse av Raymond Johansen. Partiet har vært representert fra Oslo på Stortinget siden 1907.
  
Oslo Arbeiderparti hadde frem til 1970-årene en helt dominerende rolle i Det norske Arbeiderparti. Oslopartiet hadde gjennom det kollektive medlemskap, som var særlig utbredt blant industrifagforeningene i Oslo, over 1/3 av delegatene til landsmøtene. Ledende rikspolitikere for Arbeiderpartiet har for en stor del vært hentet fra Oslo. Det gjelder statsministrene Einar Gerhardsen og Oscar Torp, som begge hadde vært ordførere i Oslo, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg. Partiet har også hatt mange stortingsrepresentanter med lang tjenestetid, bl.a. Magnus Nilssen, Alfred Madsen, Rakel Seweriin, Finn Moe, Aase Lionæs, Gunnar Alf Larsen, Thorbjørn Berntsen og Marit Nybakk.
+
Oslo Arbeiderparti hadde frem til 1970-årene en helt dominerende rolle i Det norske Arbeiderparti. Oslopartiet hadde gjennom det kollektive medlemskap, som var særlig utbredt blant industrifagforeningene i Oslo, over 1/3 av delegatene til landsmøtene. Ledende rikspolitikere for Arbeiderpartiet har for en stor del vært hentet fra Oslo. Det gjelder statsministrene Einar Gerhardsen og Oscar Torp, som begge hadde vært ordførere i Oslo, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg. Partiet har også hatt mange stortingsrepresentanter med lang tjenestetid, bl.a. Magnus Nilssen, Alfred Madsen, Rakel Seweriin, Finn Moe, Aase Lionæs, Gunnar Alf Larsen, Thorbjørn Berntsen og Marit Nybakk. Se tabell over [[Oslo - stortingsrepresentanter|stortingsrepresentanter]].
  
Ved det første kommunevalget med forholdsvalg, 1898, fikk Arbeiderpartiet 9 % av stemmene. Det var partiets dårligste kommunevalg. Det beste valget gjorde Oslo Arbeiderparti 1937 med 52,5 % av stemmene.
+
Ved det første kommunevalget med forholdsvalg, 1898, fikk Arbeiderpartiet 9 % av stemmene. Det var partiets dårligste kommunevalg. Det beste valget gjorde Oslo Arbeiderparti 1937 med 52,5 % av stemmene; det dårligste i 2023 med 18,5 %. Se valgstatistikk [[Oslo - kommunevalg|her]]. Se også valgstatistikk i artiklene om de enkelte bydeler.  
  
 
Oslo Arbeiderparti har lokallag i alle bydeler. Der det er flere lag i samme bydel, er det organisert et felles bydelsparti i tillegg til lokallagene. Partiet har foruten lokallag også yrkesbaserte foreninger og noen andre foreninger som ikke er knyttet til lokalmiljøet, deriblant [[Oslo Arbeidersamfunn]]. Partiet har sine kontorer på [[Youngstorget]] 2b.   
 
Oslo Arbeiderparti har lokallag i alle bydeler. Der det er flere lag i samme bydel, er det organisert et felles bydelsparti i tillegg til lokallagene. Partiet har foruten lokallag også yrkesbaserte foreninger og noen andre foreninger som ikke er knyttet til lokalmiljøet, deriblant [[Oslo Arbeidersamfunn]]. Partiet har sine kontorer på [[Youngstorget]] 2b.   
Linje 85: Linje 85:
 
|Frode Jacobsen
 
|Frode Jacobsen
 
|}
 
|}
[[Kategori:Politiske partier]]
+
''[[Oslo Byleksikon|BBu]]/[[Oslo Byleksikon|KAT]]''
[[Kategori:Kommunepolitikk]]
+
[[Category:Politiske organer og partier]]

Nåværende revisjon fra 12. sep. 2023 kl. 09:42

Oslo Arbeiderparti, fylkeslag av Arbeiderpartiet. Kristiania Arbeiderparti deltok ved kommunevalgene første gang i 1892 og Stortingsvalget 1894, da partiet fikk 3 prosent av stemmene. Fra kommunevalget 1904 overtok Arbeiderpartiet Venstres rolle som det ledende parti på venstresiden.

I de første årene ble Arbeiderpartiet i hovedstaden ledet av Arbeiderpartiets sentralstyre. Kristiania Arbeiderparti ble først opprettet som eget kommune- og fylkesparti i 1910. Se tabell over ledere nederst.

Arbeiderpartiet har hatt ordføreren hele 41 år på 1900-tallet, første gang i 1916. Av ordførere kan nevnes Carl Jeppesen (under den første verdenskrig), Adolf Indrebø og Trygve Nilsen, som var ordfører i 1940. Arnfinn Vik var den siste ordfører før sammenslutningen med Aker 1948. Akers siste ordfører, Halfdan Stokke, ble den første ordfører etter sammenslutningen. Brynjulf Bull var ordfører i til sammen 19 år, samt 8 år som varaordfører. Ann-Marit Sæbønes ble byens første kvinnelige ordfører i 1992. Rune Gerhardsen ledet byrådet 1992–97, først fire år i koalisjon med SV, deretter som rent A-byråd i ett år. Fra 2015 til 2023 var Arbeiderpartiet i byråd med SV og Miljøpartiet De Grønne under ledelse av Raymond Johansen. Partiet har vært representert fra Oslo på Stortinget siden 1907.

Oslo Arbeiderparti hadde frem til 1970-årene en helt dominerende rolle i Det norske Arbeiderparti. Oslopartiet hadde gjennom det kollektive medlemskap, som var særlig utbredt blant industrifagforeningene i Oslo, over 1/3 av delegatene til landsmøtene. Ledende rikspolitikere for Arbeiderpartiet har for en stor del vært hentet fra Oslo. Det gjelder statsministrene Einar Gerhardsen og Oscar Torp, som begge hadde vært ordførere i Oslo, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg. Partiet har også hatt mange stortingsrepresentanter med lang tjenestetid, bl.a. Magnus Nilssen, Alfred Madsen, Rakel Seweriin, Finn Moe, Aase Lionæs, Gunnar Alf Larsen, Thorbjørn Berntsen og Marit Nybakk. Se tabell over stortingsrepresentanter.

Ved det første kommunevalget med forholdsvalg, 1898, fikk Arbeiderpartiet 9 % av stemmene. Det var partiets dårligste kommunevalg. Det beste valget gjorde Oslo Arbeiderparti 1937 med 52,5 % av stemmene; det dårligste i 2023 med 18,5 %. Se valgstatistikk her. Se også valgstatistikk i artiklene om de enkelte bydeler.

Oslo Arbeiderparti har lokallag i alle bydeler. Der det er flere lag i samme bydel, er det organisert et felles bydelsparti i tillegg til lokallagene. Partiet har foruten lokallag også yrkesbaserte foreninger og noen andre foreninger som ikke er knyttet til lokalmiljøet, deriblant Oslo Arbeidersamfunn. Partiet har sine kontorer på Youngstorget 2b.

Partiledere

1910 Oscar Ruud
1911–12 Carl Øien
1912–19 Gunnar Ousland
1919–23 Kristoffer Aamot
1924–28 Ingvald Rastad
1919–30 Amandus Holte
1931–33 Ingvald Rastad
1934–40 Eugen Johannessen
1945 Eugen Johannessen
1946–47 Frank Hansen
1948–52 Eugen Johannessen
1953–57 Hans Sundrønning
1958–65 Rolf Gerhardsen
1966–68 Rolf Aakervik
1969–71 Bjartmar Gjerde
1972–73 Rolf Hansen
1974–75 Gunnar Alf Larsen
1976–81 Thorbjørn Berntsen
1982–89 Bjørn Tore Godal
1990–92 Jens Stoltenberg
1993–99 Britt Hildeng
2000–03 Bjørgulv Froyn
2004–16 Jan Bøhler
2016– Frode Jacobsen

BBu/KAT