Forskjell mellom versjoner av «Orlogsverftet på Hovedøya»

Linje 4: Linje 4:
  
 
Det hersker usikkerhet om når byggingen av skip på Hovedøya tok til eller hvor mange fartøy som ble bygget der. I 1538 fikk borgerne i middelalderbyen Oslo kongelig påbud om bygging av en stor kravell og stille den til kronens disposisjon, i løpet av de neste tiårene kom det flere slike påbud, men kildene oppgir ikke byggested. Det første skipet man med rimelig sikkerhet kan si ble bygget på Hovedøya var et defensjonsskip levert i 1635, bekostet av Christianias borgere. Når skipsbyggingsvirksomheten på Hovedøya opphørte er også ukjent, sannsynligvis ut på 1700-tallet en gang.
 
Det hersker usikkerhet om når byggingen av skip på Hovedøya tok til eller hvor mange fartøy som ble bygget der. I 1538 fikk borgerne i middelalderbyen Oslo kongelig påbud om bygging av en stor kravell og stille den til kronens disposisjon, i løpet av de neste tiårene kom det flere slike påbud, men kildene oppgir ikke byggested. Det første skipet man med rimelig sikkerhet kan si ble bygget på Hovedøya var et defensjonsskip levert i 1635, bekostet av Christianias borgere. Når skipsbyggingsvirksomheten på Hovedøya opphørte er også ukjent, sannsynligvis ut på 1700-tallet en gang.
 +
[[Kategori:Verft]]

Revisjonen fra 20. apr. 2021 kl. 11:38

Orlogsverftet på Hovedøya, et midlertidig verft på Hovedøya, som i årene 1635 til 1680 sto for byggingen av minst 9 orlogsfartøy samt flere defensjonsskip og en rekke mindre båter for den dansk-norske fellesflåten. Blant disse fartøyene var regalskipet Sophia Amalia sjøsatt i 1650, og som var blant Europas kraftigst bestykkede orlogsskip i sin tid. Beliggenheten til verftsvirksomheten på Hovedøya er usikker, muligens lå den på vestsiden av Sandbukta, nordøst på øya. Midlertidig orlogsverft Bygging av orlogsskip på Hovedøya var en midlertidig virksomhet, og et av flere verft i Danmark-Norge som over en kortere eller lengere periode på 1600-tallet bygget orlogsskip på steder med god tilgang på kvalitetstømmer, spesielt eik. Ved Christiania fantes eik blant annet på Bygdøy og i Ekebergåsen. Skipsbyggmestre, utvalgte skipshåndverkere og andre fagfolk ble sendt fra Bremerholm orlogsverft i København for å utføre og lede arbeidet sammen med lokale skipstømmermenn og andre fagfolk. Den periodevis livlige verftaktiviteten på Hovedøya medførte at skipstømmermenn ble en relativt stor yrkesgruppe i Christiania, mange av dem var bosatt på Vaterland.

Det hersker usikkerhet om når byggingen av skip på Hovedøya tok til eller hvor mange fartøy som ble bygget der. I 1538 fikk borgerne i middelalderbyen Oslo kongelig påbud om bygging av en stor kravell og stille den til kronens disposisjon, i løpet av de neste tiårene kom det flere slike påbud, men kildene oppgir ikke byggested. Det første skipet man med rimelig sikkerhet kan si ble bygget på Hovedøya var et defensjonsskip levert i 1635, bekostet av Christianias borgere. Når skipsbyggingsvirksomheten på Hovedøya opphørte er også ukjent, sannsynligvis ut på 1700-tallet en gang.