Forskjell mellom versjoner av «Opera Comique»

Linje 1: Linje 1:
'''Opera Comique''', tidligere opera i [[Stortingsgata]] 16 (nåværende «Hotel Christiania Teater»). Det var kinoeieren Andreas Kvinnsland som hadde idéen til dette teateret (som en tid var tiltenkt navnet «Parkteatret»), men like etter at byggingen var påbegynt, gjorde han en avtale om utleie til Benno Singer, direktør for varietéscenen «Theatre Moderne »på [[Tivoli]]. Singer åpnet teateret 29. nov. 1918 under navnet Opera Comique. Åpningsforestilling var norgespremieren på «Samson og Dalila» av Saint-Saëns. Da [[Nationaltheatret]] la ned sin operavirksomhet samme sesong, fungerte Opera Comique som hovedstadens operahus i tre år, men måtte innstille i 1921 av økonomiske årsaker. Man rakk likevel å lage hele 38 oppsetninger (se [[Opera]]). Teateret ble deretter underholdningsscene under navnet [[Casino]].
+
'''Opera Comique''', operahus 1918-1921 i [[Stortingsgata]] 16, den første teaterinstitusjonen i det som nå er [[Christiania Teater|Hotel Christiania Teater]]. Initiativet til kontorbygningen i Stortingsgata 16 kom i 1916 fra det danske entrepenørselskapet Christiani & Nielsen. De kjøpte tomten, kalt Cordialtomten etter den lille provisoriske kinoen Cordial som hadde stått her siden 1907, men byggestart ble noe forsinket på grunn av prosjekteringen av det nye [[Oslo Rådhus]] i Vika. Kinoeieren Andreas Kvinnsland kom inn i bildet med idéen om å bygge inn et teater  (som en tid var tiltenkt navnet Parkteatret) i de nederste etasjene. I desember 1917 ble kinoen revet og bygging igangsatt. På nyåret 1918 gjorde Kvinnsland en avtale om framleie av teateret med Benno Singer, den engelske direktøren for varietéscenen Theatre Moderne [[Tivoli]]. Benno Singer engasjerte ungareren Alexander Várnay som daglig leder, og 29. november 1918 innviet de det nye teateret som operahus under navnet Opera Comique. Åpningsforestillingen var norgespremieren på «Samson og Dalila» av Camille Saint-Saëns. Da [[Nationaltheatret]] la ned sin operavirksomhet samme sesong, fungerte Opera Comique som et operahus for byen i tre år frem til konkursen var et faktum. Under ledelse av Singer og Várnay ble hele 38 operaer og operetter satt opp på de snaut tre sesongene, blant disse var norgespremierene på «Bruderovet» av Gerhard Schjelderup, «Valkyrien» av Wagner, «Otello» av Verdi, «La fanciulla del West» av Puccini» og «Den solgte brud» av Smetana. Leif Halvorsen var den ledende dirigenten og mange norske solister gjorde sin operadebut her (se [[Opera]]). Siste forestilling, av Mozarts «Tryllefløyten», var 31. august 1921. Teateret ble deretter underholdningsscene under navnet [[Casino]].  
  
 
[[Kategori:Opera]]
 
[[Kategori:Opera]]

Revisjonen fra 12. jul. 2019 kl. 12:23

Opera Comique, operahus 1918-1921 i Stortingsgata 16, den første teaterinstitusjonen i det som nå er Hotel Christiania Teater. Initiativet til kontorbygningen i Stortingsgata 16 kom i 1916 fra det danske entrepenørselskapet Christiani & Nielsen. De kjøpte tomten, kalt Cordialtomten etter den lille provisoriske kinoen Cordial som hadde stått her siden 1907, men byggestart ble noe forsinket på grunn av prosjekteringen av det nye Oslo Rådhus i Vika. Kinoeieren Andreas Kvinnsland kom inn i bildet med idéen om å bygge inn et teater (som en tid var tiltenkt navnet Parkteatret) i de nederste etasjene. I desember 1917 ble kinoen revet og bygging igangsatt. På nyåret 1918 gjorde Kvinnsland en avtale om framleie av teateret med Benno Singer, den engelske direktøren for varietéscenen Theatre Moderne på Tivoli. Benno Singer engasjerte ungareren Alexander Várnay som daglig leder, og 29. november 1918 innviet de det nye teateret som operahus under navnet Opera Comique. Åpningsforestillingen var norgespremieren på «Samson og Dalila» av Camille Saint-Saëns. Da Nationaltheatret la ned sin operavirksomhet samme sesong, fungerte Opera Comique som et operahus for byen i tre år frem til konkursen var et faktum. Under ledelse av Singer og Várnay ble hele 38 operaer og operetter satt opp på de snaut tre sesongene, blant disse var norgespremierene på «Bruderovet» av Gerhard Schjelderup, «Valkyrien» av Wagner, «Otello» av Verdi, «La fanciulla del West» av Puccini» og «Den solgte brud» av Smetana. Leif Halvorsen var den ledende dirigenten og mange norske solister gjorde sin operadebut her (se Opera). Siste forestilling, av Mozarts «Tryllefløyten», var 31. august 1921. Teateret ble deretter underholdningsscene under navnet Casino.