Noreveien

Revisjon per 15. jul. 2021 kl. 17:32 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Noreveien, Montebello, bydel Ullern, fra Ullernchausséen til Husebybakken. Oppkalt 1935 etter Oslo Lysverkers mottakerstasjon for kraft fra Nore i Numedal (nr. 24–26). Fra Noreveien gikk tidligere blindveien Vestenghaugen øst og sørover.

Bygninger m.m.:

Langs veien ligger bl. a. Montebello med adresse Montebelloveien 24 samt en rekke villaer fra 1930-årene. Den nederste delen av veien ble totalt forandret i forbindelsen med utbyggingen av Radiumhospitalet fra 2005 og fremover. Her lå den lille høyden Vestenghaugen med Noreveien på vestsiden og blindveien Vestenghaugen på østsiden. Høyden ble sprengt bort og villaene på begge sider ble revet i 2004. Til Noreveien lå villaene nr. 3 fra 1932 og nr. 5 fra 1951. Her kom blokkene med Kreftsenteret, som også medførte riving av den gamle Ullern videregående skole.

24-26. Smestad Transformatorstasjon, transformatorstasjon etablert i 1921 for krafttilførsel til hovedstaden fra de store vannkraftverkene på Rjukan. En ledning fra Rjukan til Oslo ble deretter bygget i hovedsak finansiert av staten. Ved bygrensen måtte det bygges en stasjon for nedtransformering til fordelingsspenning i Oslo, og 18. desember 1921 besluttet derfor Kristiania Elektrisitetsverk å kjøpe en parsell av eiendommen Søndre Huseby til tomt for transformatorstasjonen. Byggearbeidene ble satt i gang tidlig i 1922, og stasjonen, med adresse Noreveien 26, ble satt i drift 12. november samme år.

I denne perioden satte staten også i gang en storstilt utbygging av de store Norefallene i Buskerud, og herfra skulle det bygges ledninger mot henholdsvis Flesaker–Tønsberg og Oslo For ytterligere omtale av Nore-utbyggingen og overføringene derfra: se beskrivelsene av ledningen Nore–Oslo og Flesaker transformatorstasjon, med den rekordhøye spenningen 132 kV. For Oslos vedkommende passet det best å ta i mot kraften på Smestad, og det ble derfor besluttet å utvide stasjonen. Utbyggingen skjedde i direkte forlengelse av Smestad 1 og var ferdig i tide til å ta i mot Norekraften 30. september 1928. Det ble også bygget et fasekompensatorhus på nabotomten i Noreveien 24, samt et kjølehus for transformatorene. Stasjonen ble ved denne anledning dimensjonert for å kunne ta i mot også fremtidige kraftleveranser vestfra.

Med overføringene fra Rjukan og Nore ble elektrisitetsverkene i det sentrale Østlandsområdet sterkt integrert i et sammenhengende overføringssystem. Systemintegrasjonen medførte langt strengere krav til samordnet drift enn tidligere, både av tekniske årsaker og driftssikkerhetshensyn. I forbindelse med idriftsettelsen av Nore påla NVE derfor avtakerne av Norekraft å ansette en samkjøringssjef som skulle koordinere denne driften. En samkjøringssjef ble deretter valgt, og driftssentralen som skulle koordinere og overvåke dette samarbeidet ble lagt til Smestad, og plassert øverst i tårnbygningen lengst nordøst i Noreveien 26. Fra 1. januar 1938 ble også staten, gjennom NVE, medlem av Foreningen Samkjøringen.

I denne perioden bygget Oslo Elektrisitetsverk også åtte pent beliggende funksjonærboliger på stasjonstomten. Hver av disse boligene var todelte og beregnet for én familie i hver del.

Noreveien 26 ble oppført som mottakerstasjon for Oslo, og tilhørte derfor Oslo Elektrisitetsverk (senere Oslo Lysverker, Oslo Energi, Viken Energinett, Hafslund Nett). I tillegg fungerte deler av bygningen i mange år som lager for Sivilforsvaret. I 2004 kjøpte Statnetts pensjonskasse bygningen, og den leies i dag ut til Hafslund Nett AS, som blant annet driver en mindre transformatorstasjon i den eldste delen fra 1922.

Noreveien 24 har i alle år vært statens bygg, og i 1950 ble det satt opp et størrepåbygg plassert vinkelrett på det gamle fasekompensatorhuset. Noreveien 24 fungerer i dag som kontorer for Statnett SF.

I Noreveien 22 ble det i 1951 oppført et bygg med garasjeanlegg for Noreveien 24 i underetasjen, og med verksteder i første og andre etasje. Bygningen fikk også et anneks som ble benyttet til hybler og som sovebrakke for bakvakter på driftssentralen og andre arbeidere som trengte overnatting. Det var også en smie i tilknytning til dette bygget. Verkstedene og hybelbrakka er nå bygget om til kontorer for Statnett, mens garasjen i dag fungerer som lager.

På 1970-tallet fikk foreningen ”Samkjøringen av kraftverkene i Norge” sitt nye administrasjons- og kontorbygg i Husebybakken 28, i direkte tilknytning til Smestad transformatorstasjon. Bygget ble prosjektert i 1972, grunnsteinen ble lagt ned i 1974, og fra 1. april 1976 var bygningen klar til å tas i bruk. Det var opprinnelig Oslo Lysverker som eide grunnen der det nye administrasjonsbygget ble plassert, og de hadde også kontorer i en fløy av bygningen i en periode frem til 1997. I dag holder Statnetts administrasjon til i bygget.

Da Smestad ble satt i drift i 1922, transformerte stasjonen Rjukankraften nedfra 60 til 30 kV for viderefordeling i Oslo. Det ble satt inn fasekompenseringsanlegg og to transformatorer, begge på 10 000 kVA og med forsert luftkjøling. Kraften kom inn i tårnbygget over to trefaseoverføringer til hver sin transformator. I årene som fulgte ble det satt inn nye transformatorer og bygget kabler til Skøyen, Tøyen og Ullevål, samt luftledning koblet til Aker Elektrisitetsverks fjernledning For mer informasjon om denne ledningen: se beskrivelse av Tonsen transformatorstasjon rundt hovedstaden. Fra 1928 tok Smestad imot 132 kV-ledningen fra Nore. Det ble i første omgang installert tre transformatorer, hver på 28 MVA, som fordelte kraften til både Oslos 33 kVnett og Akers 47 kV-nett. Det ble også satt inn to fasekompensatorer, hver på 12 MVAr. Det eldste anlegget ble i tillegg oppgradert i 1932.

Utover i 1940-årene ble transformatorkapasiteten gradvis utvidet slik at Smestad stod klar for å ta imot den andre overføringen fra Nore. Samtidig bygget også Oslo Lysverker ut sitt anlegg, og fra slutten av 1950-tallet ble dette gradvis f lyttet vekk fra sin opprinnelige plassering og over i et nytt anlegg ikke langt unna. Det ble da også bygget kabel fra statens anlegg på Smestad over til Oslos nye anlegg. Dette førte etter hvert til at statens transformatorer på Smestad ble overflødige, og anlegget ble derfor gradvis bygget ned. I løpet av første halvdel av 1980-tallet hadde Smestad blitt redusert til en ren 132-kilovolts koblingsstasjon.

I d