|
|
| (11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | '''Noreveien''', [[Montebello (strøk)|Montebello]], [[Ullern (bydel)|bydel Ullern]], fra [[Ullernchausséen]] til [[Husebybakken]]. Oppkalt 1935 etter [[Oslo Lysverker|Oslo Lysverkers]] mottakerstasjon for kraft fra Nore i Numedal (nr. 24–26). Fra Noreveien gikk tidligere blindveien [[Vestenghaugen]] øst og sørover. | + | '''Noreveien''', [[Montebello (strøk)|Montebello]], [[Ullern (bydel)|bydel Ullern]], fra [[Ullernchausséen]] til [[Husebybakken]]. Oppkalt 1935 etter [[Oslo Lysverker|Oslo Lysverkers]] mottakerstasjon for kraft via [[Noreledningen]] fra Nore i Numedal (nr. 24–26). Fra Noreveien gikk tidligere blindveien [[Vestenghaugen]] øst og sørover. |
| | | | |
| | ''Bygninger m.m.:'' | | ''Bygninger m.m.:'' |
| Linje 5: |
Linje 5: |
| | Langs veien ligger bl. a. [[Montebello gård|Montebello]] med adresse [[Montebelloveien]] 24 samt en rekke villaer fra 1930-årene. Den nederste delen av veien ble totalt forandret i forbindelsen med utbyggingen av [[Radiumhospitalet]] fra 2005 og fremover. Her lå den lille høyden Vestenghaugen med Noreveien på vestsiden og blindveien [[Vestenghaugen]] på østsiden. Høyden ble sprengt bort og villaene på begge sider ble revet i 2004. Til Noreveien lå villaene nr. 3 fra 1932 og nr. 5 fra 1951. Her kom blokkene med Kreftsenteret, som også medførte riving av den gamle [[Ullern videregående skole]]. | | Langs veien ligger bl. a. [[Montebello gård|Montebello]] med adresse [[Montebelloveien]] 24 samt en rekke villaer fra 1930-årene. Den nederste delen av veien ble totalt forandret i forbindelsen med utbyggingen av [[Radiumhospitalet]] fra 2005 og fremover. Her lå den lille høyden Vestenghaugen med Noreveien på vestsiden og blindveien [[Vestenghaugen]] på østsiden. Høyden ble sprengt bort og villaene på begge sider ble revet i 2004. Til Noreveien lå villaene nr. 3 fra 1932 og nr. 5 fra 1951. Her kom blokkene med Kreftsenteret, som også medførte riving av den gamle [[Ullern videregående skole]]. |
| | | | |
| − | '''24-26.''' ''Smestad Transformatorstasjon,'' transformatorstasjon etablert i 1921 for krafttilførsel til hovedstaden fra Vemork krafstasjon på Rjukan. En ledning fra Rjukan til Oslo ble deretter bygget i hovedsak finansiert av staten. Ved bygrensen måtte det bygges en stasjon for nedtransformering til fordelingsspenning i Oslo, og 18. desember 1921 besluttet derfor [[Oslo Lysverker|Kristiania Elektrisitetsverk]] å kjøpe en parsell av eiendommen [[Huseby gård|Søndre Huseby]] til tomt for transformatorstasjonen. Byggearbeidene ble satt i gang tidlig i 1922, og stasjonen, med adresse Noreveien 26, ble satt i drift 12. november samme år, arkitekter Berner & Berner. | + | '''24-26.''' [[Smestad transformatorstasjon|Smestad Transformatorstasjon]]. |
| | | | |
| − | I denne perioden satte staten også i gang utbygginen av de store Norefallene i Numedal, og herfra ble det bygd ledninger mot henholdsvis Flesaker–Tønsberg og Oslo, med denda rekordhøye spenningen 132 kV. For Oslos vedkommende passet det best å ta i mot kraften på Smestad, og det ble derfor besluttet å utvide stasjonen her. Utbyggingen skjedde i direkte forlengelse av «Smestad 1» og var ferdig i tide til å ta i mot Norekraften 30. september 1928. Det ble også bygget et fasekompensatorhus på nabotomten i Noreveien 24, , samt et kjølehus for transformatorene, der det tidligere hadd blitt oppført en maskinmesterbolig. Stasjonen ble ved denne anledning dimensjonert for å kunne ta i mot også fremtidige kraftleveranser vestfra.
| |
| − |
| |
| − | I denne perioden bygget [[Oslo Lysverker|Oslo Elektrisitetsverk]] også åtte funksjonærboliger på stasjonstomten langs Husebybakken. Hver av disse boligene var vertikaltdelte tomannsboliger, også disse tegnet av Berner og Berner.
| |
| − |
| |
| − | Noreveien 26 ble oppført som mottakerstasjon for Oslo, og tilhørte derfor Oslo Elektrisitetsverk (senere Oslo Lysverker, deretter [[Oslo Energi]], [[Viken Energinett]], og til slutt [[Hafslund|Hafslund Nett]]). I tillegg fungerte deler av denne bygningen i mange år som lager for [[Sivilforsvaret]]. I 2004 kjøpte Statnetts pensjonskasse bygningen, og den leies i dag ut til Hafslund Nett AS, som blant annet driver en mindre transformatorstasjon i den eldste delen fra 1922.
| |
| − |
| |
| − | Noreveien 24 har i alle år vært statens bygg, og i 1950 ble det satt opp et størrepåbygg plassert vinkelrett på det gamle fasekompensatorhuset. Noreveien 24 fungerer i dag som kontorer for Statnett SF.
| |
| − |
| |
| − | I Noreveien 22 ble det i 1951 oppført et bygg med garasjeanlegg for Noreveien 24 i underetasjen, og med verksteder i første og annen etasje. Bygningen fikk også et anneks som ble benyttet til hybler og som sovebrakke for bakvakter på driftssentralen og andre arbeidere som trengte overnatting. Det var også en smie i tilknytning til dette bygget. Verkstedene og hybelbrakka er nå bygget om til kontorer for Statnett, mens garasjen i dag fungerer som lager.
| |
| − |
| |
| − | I 1970-tallet fikk foreningen ''Samkjøringen av kraftverkene i Norge'' sitt nye administrasjons- og kontorbygg i Husebybakken 28, i direkte tilknytning til Smestad transformatorstasjon. Bygget ble prosjektert i 1972, grunnsteinen ble lagt ned i 1974, og fra 1. april 1976 var bygningen klar til å tas i bruk. Det var opprinnelig Oslo Lysverker som eide tomten der det nye administrasjonsbygget ble oppført, og de hadde også kontorer i en fløy av bygningen frem til 1997. I dag holder Statnetts administrasjon til i bygget.
| |
| − |
| |
| − | Da Smestad ble satt i drift i 1922, transformerte stasjonen Rjukankraften nedfra 60 til 30 kV for viderefordeling i Oslo. I årene som fulgte ble det satt inn nye transformatorer og bygget kabler til ''Skøyen transformatorstasjon'' (Drammensveien 118), Tøyen transformatorstasjon (Ensjøveien 2) og Ullevål transformatorstasjon (Kirkeveien ), samt luftledning koblet til Aker Elektrisitetsverks fjernledning fra Tonsen transformatorstasjon rundt hovedstaden.
| |
| − |
| |
| − | Utover i 1940-årene ble transformatorkapasiteten gradvis utvidet slik at Smestad kunne ta imot den andre overføringen fra Nore. Samtidig bygde også Oslo Lysverker ut sitt anlegg, og fra slutten av 1950-årene ble dette gradvis flyttet over i et nytt anlegg i nærheten. Det ble da også bygget kabel fra statens anlegg på Smestad over til Oslos nye anlegg. Dette førte etter hvert til at statens transformatorer på Smestad ble overflødige, og anlegget kunne derfor gradvis bygget ned.
| |
| − |
| |
| − | I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, ligger hovedkvarteret til Statnett.
| |
| − |
| |
| − | Noreveien, som Smestad transformatorstasjon ligger i, ble oppkalt etter Nore i 1935.
| |
| − |
| |
| − | Transformatorstasjonen er omtalt i prosjektet Kraftoverføringens kulturminner.
| |
| | [[Kategori:Gater]] | | [[Kategori:Gater]] |
| | [[Kategori:Bydel Ullern]] | | [[Kategori:Bydel Ullern]] |
