Forskjell mellom versjoner av «Nedre Grefsen gård»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Nedre Grefsen''', gård med gnr. 73/2 og 172, [[Morells vei]] 21–27/[[Ogmunds vei]] 18. Gården ble kalt «Kirsebærjordet», ble skylddelt fra [[Grefsen gård (Vestre)|Vestre Grefsen]] i 1841. Dens mest kjente eier var statsråd og ordfører i Aker (1902–07 og 1911–16) Peter Andreas Morell (1868–1948), som overtok i 1885. Han la til gården en del av dyrkingsjorden på [[O, Store (Storo)|Store O]] og [[Grefsen (gård) Østre Grefsen|Østre Grefsen]] i 1889 og 1895. Morell fikk oppført det nåværende våningshuset 1886 (ark. Harald Olsen). Morell hadde ingen barn, og gården ble testamentert til Grefsen menighet, som bl.a. bygde ''Grefsenhjemmet'' på eiendommen.
+
'''Nedre Grefsen''', gård med gnr. 73/2 og 172, [[Morells vei]] 21–27/[[Ogmunds vei]] 18. Gården ble kalt «Kirsebærjordet», ble skylddelt fra [[Grefsen gård (Vestre)|Vestre Grefsen]] i 1841. Dens mest kjente eier var statsråd og ordfører i Aker (1902–07 og 1911–16) Peter Andreas Morell (1868–1948), som overtok i 1885. Han la til gården en del av dyrkingsjorden på [[O, Store (Storo)|Store O]] og [[Grefsen (gård) Østre Grefsen|Østre Grefsen]] i 1889 og 1895. Morell fikk oppført det nåværende våningshuset 1886 (ark. Harald Olsen). Morell hadde ingen barn, og gården ble testamentert til Grefsen menighet, som bl.a. bygde [[Grefsenhjemmet]] der tunet og driftsbygningen hadde ligget.
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Gårder]]

Revisjonen fra 7. sep. 2018 kl. 18:28

Nedre Grefsen, gård med gnr. 73/2 og 172, Morells vei 21–27/Ogmunds vei 18. Gården ble kalt «Kirsebærjordet», ble skylddelt fra Vestre Grefsen i 1841. Dens mest kjente eier var statsråd og ordfører i Aker (1902–07 og 1911–16) Peter Andreas Morell (1868–1948), som overtok i 1885. Han la til gården en del av dyrkingsjorden på Store O og Østre Grefsen i 1889 og 1895. Morell fikk oppført det nåværende våningshuset 1886 (ark. Harald Olsen). Morell hadde ingen barn, og gården ble testamentert til Grefsen menighet, som bl.a. bygde Grefsenhjemmet der tunet og driftsbygningen hadde ligget.