Nationaltheatret
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartJohanne Dybwads plass 1 (tidligere adresse Stortingsgata 15), i bygningen tegnet av Henrik Bull. Nationaltheatret åpnet 1. sept. 1899, og overtok da posisjonen som landets hovedscene etter Christiania Theater, som ble nedlagt. Det spilles i dag på Hovedscenen, Amfiscenen og Malersalen med henholdsvis 752, 212 og 60 sitteplasser, foruten Torshovteateret med 150 sitteplasser. Driften av Nationaltheatret finansieres av staten, og ledes av en teatersjef (se tabell over teatersjefer) og et offentlig oppnevnt styre.
Bygningen og omgivelsene. Bygningen er barokkinspirert. Fasadens figurutsmykning består av to frittstående bronsegrupper på granittpostamenter som fremstiller «den seirende kultur», i gavlfeltet er en sandsteinsgruppe som fremstiller Sigurd Fåvnesbanes død; arbeidene er utført av Lars Utne og var en gave fra kong Oscar 2. Over portalen til kongeinngangen er en frittstående løve, modellert av Anders Svor. Gavlene på scenebygningen er prydet med guttegrupper, modellert av Jo Visdal, mens Brynjulf Bergslien stod for de to figurene i magasinbygningens gavl. Over buevinduene i foajeen står navnene Holberg, Ibsen og Bjørnson; det var verk av disse tre forfatterne som ble spilt på de tre åpningsforestillingene. I motsetning til det noe pompøse ytre, er interiøret holdt i festpreget rokokko med innslag av art noveau. Foajeen til første losjerad er dekorert med fire karyatider utført av Lars Utne, som fremstiller Dramaet, Komedien, Dansen og Tragedien. Amoringruppene og ornamentene i taket er også av Utne, mens de tre plafondmaleriene i foajeen som fremstiller Dagen, Morgen og Aften, er utført av Christian Skredsvig. Salongen hadde opprinnelig 1144 sitteplasser. Fargene her er rødt, hvitt og gull, og plafondmaleriene i taket, som fremstiller Dikterens Apoteose og Sannhetens Speil, ble utført av Eivind Nielsen etter en konkurranse. Andre malerier er ved Theodor Wilberg.
Ibsen- og Bjørnsonstatuene foran inngangen er utført av Stephan Sinding, og ble i 1980- årene trukket noe inn mot bygningen samtidig med at soklene ble gjort lavere. Dyre Vaas Holberg-monument fra 1939, hvor dikteren er flankert av sine scenefigurer Henrik og Pernille, står nå midt mellom teatret og Karl Johans gate. Vendt mot plassen bak teatret står Per Ungs statue av Johanne Dybwad fra 1962. I jubileumsåret 1999 ble Nina Sundbyes statue av Per Aabel (i rollen som Jean de France) reist ved den gamle sceneinngangen mot Stortingsgata. I 2007 ble det avduket en statue av Wenche Foss, utført av Per Ung, ved Johanne Dybwads plass.
Historikk. Nationaltheatret hadde en lang tilblivelsesprosess. En mindre brann i Christiania Theater 1877 satte fart i ønskene om å etablere et større og mer moderne teater i byen. På grunn av byens vekst mot vest ønsket man å få byens hovedscene mer sentralt plassert. Det ble innbudt til aksjetegning, og arbeidskomiteen som var nedsatt av aksjeeierne, mente Studenterlunden var et egnet sted for det nye teaterbygget. Stadskonduktør G. A. Bull utarbeidet tegninger for teateret. Da komiteen 1880 bad regjeringen om å skjenke en tomt i Studenterlunden, strandet planene på motstand fra Universitetet, som ikke ønsket et teater til nabo. Andre forslag til plassering ble fremmet, bl.a. Tivoli, Akersgata og Slottsparken, men uten resultat. En ny arbeidskomité ble nedsatt 1886 med Bjørn Bjørnson som drivkraft, og etter hans innsats omgjorde regjeringen sin tidligere beslutning og gav en tomt i den sørlige delen av Studenterlunden til formålet. Etter en arkitektkonkurranse vunnet av Henrik Bull ble byggearbeidene satt i gang 1891.
Fra starten var teateret et privat aksjeselskap, og det ble drevet uten offentlig støtte frem til 1927. I løpet av 1930-årene økte de offentlige tilskuddene, samtidig som staten samt Oslo, Aker og Bærum kommuner ble representert i teaterets styrende organer. I løpet av 1960-årene overtok myndighetene hoveddelen av teaterets utgifter, og fra 1975 ble Nationaltheatret et rent statlig og kommunalt teater. Teatret ble 100 % statlig finansiert fra 1995.
Som landets hovedscene har Nationaltheatret hele tiden disponert noen av landets fremste skuespillerkrefter. Fra Christiania Theater kom bl.a. Johanne Dybwad, Henrik Klausen, Sofie Parelius og Lucie Wolf, i tillegg knyttet teateret til seg navn som David Knudsen, August Oddvar, Harald Stormoen, Ragna Wettergreen og Hauk Aabel. Ledende instruktører var Bjørn Bjørnson, Johanne Dybwad og Halfdan Christensen. I 1930-årene kom en ny skuespillergenerasjon til teateret, med bl.a. Aase Bye, Olafr Havrevold, Alfred Maurstad og Tore Segelcke og noe senere Ella Hval, Ada Kramm, Wenche Foss og Per Aabel.
Nationaltheatret har sett det som sin fremste forpliktelse å oppføre norsk dramatikk, men har hele tiden lagt vekt på å ha et variert repertoar. En varig suksess fikk teatret i barnestykket Reisen til Julestjernen, skrevet av teatrets daværende økonomidirektør Sverre Brandt i 1924. Noen av forestillingene har vært politisk eller moralsk kontroversielle i samtiden; Gunnar Heibergs Paradesengen førte til pipekonsert 1914, og Mark Connellys Guds grønne enger utløste 1933 en blasfemidebatt i Stortinget, med krav om at stykket skulle tas av plakaten.
Nationaltheatret har spilt en viktig rolle også i norsk musikkhistorie. Johan Halvorsen var teatrets musikalske leder til 1929, og skrev mye av sin beste musikk for teatret. Orkesteret, som opprinnelig var på 43 mann ble redusert ved opprettelsen av Filharmonisk Selskaps orkester 1919. I de første femti årene var Nationaltheatret også landets operascene, og sangere som Kaja Eide Norena og Kirsten Flagstad feiret triumfer her.
Våren 1941 kom teateret i konflikt med nazistene, skuespillerne streiket og teatersjef Normann ble tvunget til å gå av. Teateret fikk en nazistisk sjef og ble boikottet av publikum. Under en sabotasjeaksjon 1943 ble forteppet (som teatermaler Jens Wang hadde laget til teaterets åpning), scenegulvet og snorloftet ødelagt.
I de første etterkrigsårene var det Gerda Ring og Knut Hergel som stod for de fleste iscenesettelsene. Etterkrigsgenerasjonen av skuespillere ved Nationaltheatret har talt navn som Arne Bang-Hansen, Mona Hofland, Henki Kolstad, Espen Skjønberg, Tor Stokke, Monna Tandberg, Lise Fjeldstad og Knut Wigert, og senere Anne Marit Jacobsen, Nils Ole Oftebro og Sverre Anker Ousdal. Blant instruktørene har vært Edith Roger, Kirsten Sørlie og Stein Winge, i tillegg til teatersjefene.
Fra 1959 leide Nationaltheatret Centralteatret som tilleggsscene før Amfiscenen åpnet 1963. Denne scenen ble 1980 erstattet av en ny (ark. O.-C. Øien). Et underbruk, Torshovteatret, ble opprettet 1977.
9. oktober 1980 ble sceneområdet ødelagt av brann. Restaureringsarbeidene kom i gang 1984 (ark. Lund og Slaatto), etter at bygningen var blitt fredet. Hovedscenen ble gjenåpnet etter brannen høsten 1985 med Peer Gynt. TOS