Forskjell mellom versjoner av «Nasjonalmuseet - Arkitektur»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Arkitekturmuseet,''' [[Bankplassen]] 3, en del av  [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]. Det har ca. 300 000 arkitekturtegninger og 70 000 fotografier samt modeller og andre gjenstander. Museet het tidligere [[Norsk Arkitekturmuseum]]. Det ble etablert på initiativ av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975, fikk lokaler i [[Kongens gate|Kongens gat<nowiki/>e]] 4 og ble organisert som egen stiftelse i 1998. Fra 2003 er museet en del av Nasjonalmuseet.      
+
'''Arkitekturmuseet,''' [[Bankplassen]] 3, er en del av  [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]. Museet viser skiftende utstillinger som spenner fra samtidsarkitektur til historiske tema, og en fast utstilling. Nasjonalmuseets arkitektursamling omfatter tegninger og fotografi, i tillegg til modeller og gjenstander.       
  
6. mars 2008 flyttet museet inn i nye lokaler på [[Bankplassen]]. Museet består av tre bygninger, bankbygningen fra 1830 (som var [[Norges Bank|Norges Banks]] første bygning i Oslo, ark. Christian Grosch), fløybygningen fra 1911 (ark. Henry Bucher) og en ny paviljong (ark. Sverre Fehn).
+
Museet'' ''ble opprettet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 1998 ble det en egen stiftelse, og i 2003 ble det en del av Nasjonalmuseet. Frem til 2005 lå ''Arkitekturmuseet'' i Kongens gate 4. Fra 2005 til 2008 ble arkitekturutstillinger vist på Tullinløkka og i Kunstindustrimuseet. [[Kongens gate|<nowiki/>]]6. mars 2008 flyttet museet inn i nye lokaler på [[Bankplassen]].    
 +
 
 +
==== '''Bygningens historie''' ====
 +
Bankplassen 3 er et viktig verk i norsk arkitekturhistorie. Bygningen ble reist i 1830 som avdelingskontor for Norges Bank. Arkitekten var Christian Heinrich Grosch. Han tegnet mange av de viktigste offentlige bygningene som ble bygget da Christiania ble hovedstad etter 1814. Bygningen ble utvidet med en ny magasinfløy, tegnet av Henry Bucher, da Riksarkivet overtok bygningen i 1896. Arkitekten for ombyggingen til arkitekturmuseum og den nye utstillingspaviljongen er Sverre Fehn som i 1997 vant den prestisjefylte Pritzker-prisen. Bygningen er i seg selv en formidler av arkitekturhistorien og er spesielt egnet som arkitekturarena. Den er en sammenstilling av klassisistisk og modernistisk arkitektur – et møte mellom Grosch og Fehn, som er de viktigste norske arkitektene fra 1800-tallet og vår tid.
 
[[Kategori:Museer]]
 
[[Kategori:Museer]]
  
 
{{#coordinates:primary|59.90871677766735|10.740272998809814|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.90871677766735|10.740272998809814|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
[[Kategori:Oslo arkitekturtriennale]]
 
[[Kategori:Oslo arkitekturtriennale]]

Revisjonen fra 5. aug. 2019 kl. 12:47

Arkitekturmuseet, Bankplassen 3, er en del av  Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Museet viser skiftende utstillinger som spenner fra samtidsarkitektur til historiske tema, og en fast utstilling. Nasjonalmuseets arkitektursamling omfatter tegninger og fotografi, i tillegg til modeller og gjenstander. 

Museet ble opprettet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 1998 ble det en egen stiftelse, og i 2003 ble det en del av Nasjonalmuseet. Frem til 2005 lå Arkitekturmuseet i Kongens gate 4. Fra 2005 til 2008 ble arkitekturutstillinger vist på Tullinløkka og i Kunstindustrimuseet. 6. mars 2008 flyttet museet inn i nye lokaler på Bankplassen.

Bygningens historie

Bankplassen 3 er et viktig verk i norsk arkitekturhistorie. Bygningen ble reist i 1830 som avdelingskontor for Norges Bank. Arkitekten var Christian Heinrich Grosch. Han tegnet mange av de viktigste offentlige bygningene som ble bygget da Christiania ble hovedstad etter 1814. Bygningen ble utvidet med en ny magasinfløy, tegnet av Henry Bucher, da Riksarkivet overtok bygningen i 1896. Arkitekten for ombyggingen til arkitekturmuseum og den nye utstillingspaviljongen er Sverre Fehn som i 1997 vant den prestisjefylte Pritzker-prisen. Bygningen er i seg selv en formidler av arkitekturhistorien og er spesielt egnet som arkitekturarena. Den er en sammenstilling av klassisistisk og modernistisk arkitektur – et møte mellom Grosch og Fehn, som er de viktigste norske arkitektene fra 1800-tallet og vår tid.