Forskjell mellom versjoner av «Munchmuseet»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Munchmuseet''', [[Tøyengata]] 53, åpnet 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Bygningen er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekter for rehabilitering og utvidelse med en ny paviljong 1993, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av [[Oslo Kino AS|Oslo Kinematografer]], ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert av det japanske oljeselskapet ''Idemitsu Kosan''.
+
[[Fil:Munch museet Tøyen 18jun2005.jpg|miniatyr|500x500pk|''Munchmuseet på Tøyen. Foto: J. P. Fagerback'']]'''Munchmuseet''', [[Tøyengata]] 53, åpnet 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Bygningen er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekter for rehabilitering og utvidelse med en ny paviljong 1993, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av [[Oslo Kino AS|Oslo Kinematografer]], ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert av det japanske oljeselskapet ''Idemitsu Kosan''.
  
 
Museet omfattet frem til 2020 bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i museet ligger foredragssalen, som også brukes til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger, og i  inngangspartiet møtes publikum av en rikholdig museumsbutikk og en kafé.
 
Museet omfattet frem til 2020 bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i museet ligger foredragssalen, som også brukes til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger, og i  inngangspartiet møtes publikum av en rikholdig museumsbutikk og en kafé.
  
 
Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafisk blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene. Denne og andre gaver, i tillegg til byttehandel, har gjort at i dag finnes godt over halvparten av Munchs malerier, samtlige grafiske motiver og alle eksisterende trykkplater i museets eie. Dette setter Munch-museet i en særstilling internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden. Forholdene er også lagt godt til rette for forskere og studenter fra inn- og utland, gjennom oversiktlige og tidsmessige magasiner og et velutstyrt fagbibliotek.
 
Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafisk blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene. Denne og andre gaver, i tillegg til byttehandel, har gjort at i dag finnes godt over halvparten av Munchs malerier, samtlige grafiske motiver og alle eksisterende trykkplater i museets eie. Dette setter Munch-museet i en særstilling internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden. Forholdene er også lagt godt til rette for forskere og studenter fra inn- og utland, gjennom oversiktlige og tidsmessige magasiner og et velutstyrt fagbibliotek.
 
+
 [[Fil:Munchmuseet Oslo JUN2019.jpg|miniatyr|500x500pk|''Det nye Munchmuseet under konstruksjon på Bjørvika. Foto: Annikdance'']]
 
23. feb. 1988 ble maleriet «Vampyr» stjålet fra museet. Det ble senere gjenfunnet. 22. aug. 2004 ble «Skrik» og «Madonna» stjålet fra museet under et dristig og frekt ran. Maleriene kom til rette i september 2006.
 
23. feb. 1988 ble maleriet «Vampyr» stjålet fra museet. Det ble senere gjenfunnet. 22. aug. 2004 ble «Skrik» og «Madonna» stjålet fra museet under et dristig og frekt ran. Maleriene kom til rette i september 2006.
  

Revisjonen fra 9. aug. 2019 kl. 11:22

Munchmuseet på Tøyen. Foto: J. P. Fagerback

Munchmuseet, Tøyengata 53, åpnet 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel. Bygningen er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekter for rehabilitering og utvidelse med en ny paviljong 1993, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert av det japanske oljeselskapet Idemitsu Kosan.

Museet omfattet frem til 2020 bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i museet ligger foredragssalen, som også brukes til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger, og i inngangspartiet møtes publikum av en rikholdig museumsbutikk og en kafé.

Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafisk blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene. Denne og andre gaver, i tillegg til byttehandel, har gjort at i dag finnes godt over halvparten av Munchs malerier, samtlige grafiske motiver og alle eksisterende trykkplater i museets eie. Dette setter Munch-museet i en særstilling internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden. Forholdene er også lagt godt til rette for forskere og studenter fra inn- og utland, gjennom oversiktlige og tidsmessige magasiner og et velutstyrt fagbibliotek.

 

Det nye Munchmuseet under konstruksjon på Bjørvika. Foto: Annikdance

23. feb. 1988 ble maleriet «Vampyr» stjålet fra museet. Det ble senere gjenfunnet. 22. aug. 2004 ble «Skrik» og «Madonna» stjålet fra museet under et dristig og frekt ran. Maleriene kom til rette i september 2006.

Bystyret vedtok å flytte Munch-museet til Bjørvika. En arkitektkonkurranse i 2009 ble vunnet av spanske Juan Herreros Arquitecto. Vinnerutkastet «Lambda», en 40 m høy blokk med et skjevt parti øverst, skapte mye debatt. Endelig vedtak ble fattet i 2011, og nybygget skal stå ferdig i 2020. Museet er egen kommunal etat.

Museumsbygningen på Tøyen brukes fra 2020 av Nationaltheatret.