Mosseveien

Revisjon per 6. apr. 2021 kl. 16:47 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Mosseveien, Bydel Gamle Oslo, Nordstrand og Søndre Nordstrand, fra Oslo gate i Gamlebyen og forbi bygrensen mot Nordre Follo nord for Mastemyrkrysset. Mosseveien er som E 18 en av byens hovedinnfartsveier fra sør og er sterkt trafikkbelastet. Fra Mosseveien til Grønlia går Grønlitunnelen. Veien hadde tidligere flere navn, fra 1860 het den Ljabrochausséen fra Gamlebyen til Ljan og videre over Ljabru og Klemetsrud til Sværsvann. Fra nåværende kryss med Ljabruveien til Gjersjøelva het den Ljanchausséen. Ljanchausséen fikk 1929 navnet Mosseveien, mens Ljabrochausséen da ble kalt Ljabroveien. Fra 1941 ble hele veistrekningen kalt Mosseveien. Ny firefelts trasé anlagt fra Herregårdskrysset til Mastemyr 1971, det gamle veistykket fra Herregårdskrysset forbi Hvervenbukta og over bygrensen ved Gjersjøelva fikk da navnet Gamle Mossevei, fra 1989 Ljansbrukveien. – På Mosseveien mellom Nordstrandveien og Ljabruveien ligger bussholdeplassen Vølund.

Bygninger m.m.:

22. Liten halvannen etasjes trevilla oppført 1889 for en kaptein ved navn Rise, huset er vernet.

24. Murvilla fra 1886. Fra 1898 eid av meierieier Helmer Husebye, grunnlegger og leder av landets største private meieri og melkeforretning.

50, 52 og 60. Her lå tre villaer nedenfor Sjømannsskolen, som under krigen var omgjort til en festning. Villaene ble rekvirert av tyskerne til innkvartering av soldater. De er alle nå revet. Nr. 50 og 52 ble ødelagt i eksplosjonen på Grønlikaia i 1945.

69. Tidligere Kongshavn Bad. Tomten ble festet 1798 av fisker Christian Christensen fra Oslo Hospital. Hovedbygningen oppført samme år. 1823 overtatt av traktør E. N. Lunde og fungerte som vertshus. Huset ble om- og påbygd 1838 og drevet som forlystelsessted av to tyskere. Fra slutten av 1800-tallet var det landsted, i 1890-årene overtatt av Christiania Aktiebryggeri. NSB overtok eiendommen 1917. Landstedet, påbygd, står fortsatt. Se også Kongshavn.

144. Eiendommen «Fjellhammer», flere bygninger i et lite, tidligere industriområde. Her startet gjørtler Christian Christensen en støperibedrift i 1870-årene med verkstedbygning, maskinbygning med dampmaskin og sju dreiebenker av jern, her var også tre arbeiderboliger og et kontorbygg. Bedriften ble rammet av brann 1880 og 1889, men fortsatte å drive videre. Bygningsmiljøet med nr. 146, en tre og en halvetasjes leiegård fra 1890-årene, der det var butikker i første etasje og boliger i de øvrige etasjene, er vernet. Her holder Norges Hindu Religious Service Senter til.

188. Her lå tidligere Nordstrand politistasjon.

196. Huset «Nordstranda» (egentlig «Seterstrand Nordre»), som gav navn til Nordstrand.

203. Et stort, treetasjes hus med strandomt nedenfor Nordstrand stasjon. Her bodde den jødiske ekspeditøren Moritz Moses Schermann (f. 1889), gift med Marie (f. Lahn 1890) frem til de første krigsårene. De hadde fem sønner: Charles (f. 1915), som også var ekspeditør, Elias (f. 1917) som var skiltmaker, Willy (f. 1918) som var skredder, Oscar (f. 1925) som var visergutt og Arnold (f. 1930) som var skolegutt. Sammen med sønnene Charles og Oscar ble han deportert med Donau 26. november 1926. Han døde i Auschwitz 20. januar 1943, Charles 15. februar og Oscar en gang i mars. Willy ble arrestert etter å ha forsøkt å komme seg til Sverige. Det var på denne turen en grenselos skjøt en statspolitimann i sivil på toget til Halden. Willy ble fengslet, torturert og kom på sykehus, før han ble sendt til Auschwitz i mars 1943. Her ble han henrettet 20. august 1943. Marie, Elias og Arnold kom seg over til Sverige. Fire snublesteiner er satt ned ved Mosseveien til minne om Moritz Moses, Charles, Oscar og Willy Schermann.

211. Her ved fjorden like sør for Nordstrand stasjon hadde «Nordstrand Kul & Vedbolag» sitt anlegg før krigen. Her opprettet Organisation Todt et stort lager av kull, koks, ved og knott, samt en mindre lager av bensin og dieselolje. De hadde også et lager av kontormøbler, telt og ulltepper og en del annet utstyr. Området som tyskerne kalte Lager Mosseveien 211, ble bevoktet av mannskaper fra Organisation Todt. I januar 1945 ble materiell herfra overflyttet til Lager Hasleveien i Hasleveien 13.

223. «Villa Sommerfryd», også kalt «Villa Reykjavik», villa i dragestil med badehus, brygge og hageanlegg, oppført 1899 for brennevinshandler Lars Herseth (f. 1855). Sønnen Erik Herseth (1892–1993) vokste opp her; han vant OL-gull i seiling i 1920 og ble senere både offiser og operasanger. Senere var villaen i kommunalt eie og ble bl.a. brukt som rehabiliteringssenter. I 2019 ble eiendommen overlatt til Forsvaret til bruk som veteranhus.

260. Sørøstover herfra går blindveien Ljan terrasse.

279. Fiskerhytta «Fiskevollen».