Forskjell mellom versjoner av «Mayol»

Linje 1: Linje 1:
 
'''Mayol''', teater 1921–1925 i [[Universitetsgata]] 26 (Studentersamfundets tidligere lokale), med navnet lånt fra den berømte franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris. Halfdan Nobel Roede stod bak etableringen, og lot innrede et teater med om lag 400 sitteplasser. Impresarioen Rudolf «Rulle» Rasmussen ble kunstnerisk ansvarlig. Mayol åpnet med skuespillet «Tabarins kone» av Catulle Mendès, i Alma Fahlstrøms regi og med Johan Fahlstrøm og Mette Bull i hovedrollene. Våren 1921 var det flere ballettaftener med Lillebill Ibsen som ledende kraft. Per Aabel debuterte her i balletten «Carneval». Den berømte østerrikske skuespilleren Alexander Moissi gjestet med opplesninger og i Leo Tolstojs skuespill «Er ist an allem Schuld».  
 
'''Mayol''', teater 1921–1925 i [[Universitetsgata]] 26 (Studentersamfundets tidligere lokale), med navnet lånt fra den berømte franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris. Halfdan Nobel Roede stod bak etableringen, og lot innrede et teater med om lag 400 sitteplasser. Impresarioen Rudolf «Rulle» Rasmussen ble kunstnerisk ansvarlig. Mayol åpnet med skuespillet «Tabarins kone» av Catulle Mendès, i Alma Fahlstrøms regi og med Johan Fahlstrøm og Mette Bull i hovedrollene. Våren 1921 var det flere ballettaftener med Lillebill Ibsen som ledende kraft. Per Aabel debuterte her i balletten «Carneval». Den berømte østerrikske skuespilleren Alexander Moissi gjestet med opplesninger og i Leo Tolstojs skuespill «Er ist an allem Schuld».  
  
Men økonomien var skral, og sesongen 1921/1922 fikk Sigurd Magnussøn leie lokalet under navnet [[Intimteatret]]. Sommeren 1922 ble navnet Mayol hentet tilbake og den danske kapellmesteren Carl Johan Biering-Petersen overtok ledelsen. Han engasjerte Kirsten Flagstad som  primadonna. En serie med operettesuksesser fulgte. Den største var Emmerich Kálmáns «Bajaderen» hvor den senere wagnersopranen sang og utførte sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger.  
+
Men økonomien var skral, og sesongen 1921–1922 fikk Sigurd Magnussøn leie lokalet under navnet [[Intimteatret]]. Sommeren 1922 ble navnet Mayol hentet tilbake og den danske kapellmesteren Carl Johan Biering-Petersen overtok ledelsen. Han engasjerte Kirsten Flagstad som  primadonna. En serie med operettesuksesser fulgte. Den største var Emmerich Kálmáns «Bajaderen» hvor den senere wagnersopranen sang og utførte sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger.  
  
 
Biering-Petersen trakk seg i 1924, men ensemblet drev teatret gjennom ytterligere en sesong. Som kapellmester overtok Bjarne Amdahl. Einar Rose gjorde sin scenedebut. Christian Sinding bidro med kabaretmusikk. Mayol hadde sin siste forestilling 26. mai 1925.
 
Biering-Petersen trakk seg i 1924, men ensemblet drev teatret gjennom ytterligere en sesong. Som kapellmester overtok Bjarne Amdahl. Einar Rose gjorde sin scenedebut. Christian Sinding bidro med kabaretmusikk. Mayol hadde sin siste forestilling 26. mai 1925.
  
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Teatre]]

Revisjonen fra 14. aug. 2019 kl. 22:26

Mayol, teater 1921–1925 i Universitetsgata 26 (Studentersamfundets tidligere lokale), med navnet lånt fra den berømte franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris. Halfdan Nobel Roede stod bak etableringen, og lot innrede et teater med om lag 400 sitteplasser. Impresarioen Rudolf «Rulle» Rasmussen ble kunstnerisk ansvarlig. Mayol åpnet med skuespillet «Tabarins kone» av Catulle Mendès, i Alma Fahlstrøms regi og med Johan Fahlstrøm og Mette Bull i hovedrollene. Våren 1921 var det flere ballettaftener med Lillebill Ibsen som ledende kraft. Per Aabel debuterte her i balletten «Carneval». Den berømte østerrikske skuespilleren Alexander Moissi gjestet med opplesninger og i Leo Tolstojs skuespill «Er ist an allem Schuld».

Men økonomien var skral, og sesongen 1921–1922 fikk Sigurd Magnussøn leie lokalet under navnet Intimteatret. Sommeren 1922 ble navnet Mayol hentet tilbake og den danske kapellmesteren Carl Johan Biering-Petersen overtok ledelsen. Han engasjerte Kirsten Flagstad som primadonna. En serie med operettesuksesser fulgte. Den største var Emmerich Kálmáns «Bajaderen» hvor den senere wagnersopranen sang og utførte sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger.

Biering-Petersen trakk seg i 1924, men ensemblet drev teatret gjennom ytterligere en sesong. Som kapellmester overtok Bjarne Amdahl. Einar Rose gjorde sin scenedebut. Christian Sinding bidro med kabaretmusikk. Mayol hadde sin siste forestilling 26. mai 1925.