Forskjell mellom versjoner av «Mayol»

Nåværende revisjon fra 19. aug. 2019 kl. 12:10

Mayol, teater 1921–1925 i Universitetsgata 26 (Det Norske Studentersamfunds tidligere lokale), med navnet lånt fra den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris. Halfdan Nobel Roede stod bak etableringen, og lot innrede et teater med om lag 400 sitteplasser. Impresarioen Rudolf «Rulle» Rasmussen ble kunstnerisk ansvarlig. Mayol åpnet med skuespillet «Tabarins kone» av Catulle Mendès, i Alma Fahlstrøms regi og med Johan Fahlstrøm og Mette Bull i hovedrollene. Våren 1921 var det flere ballettaftener med Lillebill Ibsen som ledende kraft. Per Aabel debuterte her i balletten «Carneval». Den berømte østerrikske skuespilleren Alexander Moissi gjestet med opplesninger og med hovedrolle i Leo Tolstojs skuespill «Er ist an allem Schuld».

Økonomien var dårlig, og sesongen 1921–1922 fikk Sigurd Magnussøn leie lokalet under navnet Intimteatret. Men sommeren 1922 ble navnet Mayol hentet tilbake og den danske kapellmesteren Carl Johan Biering-Petersen overtok ledelsen. Han engasjerte Kirsten Flagstad som primadonna. En serie med operettesuksesser fulgte. Den største var Emmerich Kálmáns «Bajaderen» hvor den senere wagnersopranen sang og utførte sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger.

Biering-Petersen trakk seg i 1924, men ensemblet drev teatret gjennom ytterligere en sesong. Som kapellmester overtok Bjarne Amdahl. Einar Rose gjorde sin scenedebut. Christian Sinding bidro med kabaretmusikk. Mayol hadde sin siste forestilling 26. mai 1925.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Teater 1921–25 i Universitetsgata 26, Studentersamfundets tidligere lokale, med navnet lånt fra et berømt varietéteater i Paris. Halfdan Nobel Roede etablerte foretagendet, som åpnet med Tabarins kone av Catulle Mendès i Alma Fahlstrøms regi, med Johan Fahlstrøm og Mette Bull i hovedrollene. Her gjestet Alexander Moissi og her ble oppført flere balletter, med Lillebil Ibsen som den ledende kraft. Per Aabel debuterte her 1921 i balletten Carneval. Fra høsten 1921 leide Sigurd Magnussøn lokalet under navnet Intimteatret, og fra sommeren 1922 var det operetteteater igjen under navnet Mayol og under ledelse av dansken Carl Johan Biering-Petersen. Teatrets primadonna ble da Kirsten Flagstad; hennes største suksess her var i Kálmáns Bajaderen hvor den senere wagnersopranen sang og danset magedans gjennom 141 forestillinger.
+'''Mayol''', teater 1921–1925 i [[Universitetsgata]] 26 ([[Det Norske Studentersamfund|Det Norske Studentersamfunds]] tidligere lokale), med navnet lånt fra den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris. Halfdan Nobel Roede stod bak etableringen, og lot innrede et teater med om lag 400 sitteplasser. Impresarioen Rudolf «Rulle» Rasmussen ble kunstnerisk ansvarlig. Mayol åpnet med skuespillet «Tabarins kone» av Catulle Mendès, i Alma Fahlstrøms regi og med Johan Fahlstrøm og Mette Bull i hovedrollene. Våren 1921 var det flere ballettaftener med Lillebill Ibsen som ledende kraft. Per Aabel debuterte her i balletten «Carneval». Den berømte østerrikske skuespilleren Alexander Moissi gjestet med opplesninger og med hovedrolle i Leo Tolstojs skuespill «Er ist an allem Schuld».
-== Referanser til denne artikkelen ==
+Økonomien var dårlig, og sesongen 1921–1922 fikk Sigurd Magnussøn leie lokalet under navnet [[Intimteatret]]. Men sommeren 1922 ble navnet Mayol hentet tilbake og den danske kapellmesteren Carl Johan Biering-Petersen overtok ledelsen. Han engasjerte Kirsten Flagstad som primadonna. En serie med operettesuksesser fulgte. Den største var Emmerich Kálmáns «Bajaderen» hvor den senere wagnersopranen sang og utførte sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger.
-[[Teater.]], [[Universitetsgata]]
+Biering-Petersen trakk seg i 1924, men ensemblet drev teatret gjennom ytterligere en sesong. Som kapellmester overtok Bjarne Amdahl. Einar Rose gjorde sin scenedebut. Christian Sinding bidro med kabaretmusikk. Mayol hadde sin siste forestilling 26. mai 1925.
+[[Kategori:Teatre]]