Forskjell mellom versjoner av «Maurtu gård»

Linje 1: Linje 1:
'''Maurtu''', gård med gnr. 175/1, [[Maurtuveien]] 870, [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]], var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie. I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på [[Åsland (plass)|Åsland]] i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnegårdsvirksomheten flyttes til [[Godheim (plass)|Godheim]].  
+
'''Maurtu''', gård med gnr. 175/1, [[Maurtuveien]] 870, [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]], var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie.
 +
 
 +
I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård av [[Urtehagen|Stiftelsen Urtehagen]] fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på [[Åsland (plass)|Åsland]] i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnebondegårdsvirksomheten flyttes til [[Godheim (plass)|Godheim]].  
  
 
   [[Kategori:Gårder]]
 
   [[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
 
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]

Revisjonen fra 24. okt. 2020 kl. 15:40

Maurtu, gård med gnr. 175/1, Maurtuveien 870, Klemetsrud, var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie.

I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård av Stiftelsen Urtehagen fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på Åsland i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnebondegårdsvirksomheten flyttes til Godheim.