Maridalsvannet

Revisjon per 22. jan. 2021 kl. 12:50 av Astrid (diskusjon | bidrag)
Maridalsvannet sett mot nord, med den lille Dausjøen bakenfor. Sør for vannet ses området Frysja, med Akerselvas øvre løp omkranset av trær. Vest for elva ses den nordre delen av Frysjaveien. Helt til høyre ses den store bygningen til Norsk Teknisk Museum og den gamle Kjelsås stasjon på Gjøvikbanen, hvis trasé går mellom dem og videre i skogen på østsiden av vannet. Foto: Wilhelm Joys Andersen / Wikimedia Commons
Maridalsvannet - no-nb digifoto 20160311 00185 bldsa NGU0456.jpg

Maridalsvannet, Oslos største innsjø, 3,91 km2 149 moh, regulert 1 m, største dybde 45 m. Det opprinnelige navnet har antagelig vært «Sandervannet» etter gården Sander nordøst for vannet; formen «Sancte Margarette vatn» forekommer i 1457. Avløpet fra sjøen er Akerselva, de to viktigste tilløpene er Skjærsjøelva som munner ut i vannet i nordvest, og Dausjøelva fra Dausjøen i nordøst. Disse utgjør nederste elvestrekninger i henholdsvis Vestre og Østre Nordmarksvassdraget. Et annet tilløp til Maridalsvannet er fra øst Grytebekken, som har tilløp fra store deler av Lillomarka nord for Linderudkollen.

Akerselvens Brugseierforening, som tilegnet seg vannrettighetene i Akerselva og damanleggene i Nordmarka i 1876, utbedret og forhøyet alle de 28 dammene i Maridalsvannets nedbørsfelt. En kanal ble anlagt mellom Aklangen og Katnosa i 1881, mellom Lille og Store Sandungen i 1898. Ved tunnelsprengninger har Gjerdingen og flere vann med naturlig avløp til Nitelva fått endret vannløpet til Maridalen (1907–09). Ørfiske ble demmet opp i 1910, og vannet ledet i tunnel til Movann og derigjennom ned til Maridalsvannet. Nedbørsfeltet omfatter i alt 251,2 km2. Lengst inne i den nordvestlige delen av Nordmarka begynner tilsiget til Maridalsvannet, en liten bekk som renner fra Puttmyrene ned i Ølja. Vannet har dannet seg bak en stor istidsmorene, demningen ble bygd i 1866.

Maridalsvannet har vært inntaksvann for Oslos drikkevannsforsyning siden 1867, da «Gamle inntak» overtok for Akerselva som drikkevannskilde. Akerselvas vann var sunnhetsfarlig, men heller ikke Maridalsvannet viste seg å være trygt. «Maridalsvann-epidemien» skal ha angrepet mer enn 30 000 mennesker i 1888. «Nye inntak» ble tatt i bruk i 1920, Oset pumpe- og renseanlegg inne i åsen på østsiden av vannet ble oppført i 1960-årene og tatt i bruk i 1971. Maridalsvannet er en av Oslos fem drikkevannskilder og dekker ca. 80 % av byens vannforbruk. Vannet er inngjerdet, og det er ikke tillatt å bade, fiske eller slå opp telt ved vannet. Gårdsbrukene rundt Maridalsvannet har måttet slutte med husdyrhold på grunn av forurensningsfaren. Gjøvikbanen går langs vannets østbredd.