Forskjell mellom versjoner av «Mariakirken»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Lå i middelalder-Oslo ved foten av Ekeberg og var kongens egen kirke. Den lå på den nåværende Sørenga i Gamlebyen, og dens grunnmurer er fremdeles synlige i den fint opp...")
 
Linje 1: Linje 1:
i middelalder-Oslo ved foten av Ekeberg og var kongens egen kirke. Den lå på den nåværende Sørenga i Gamlebyen, og dens grunnmurer er fremdeles synlige i den fint opparbeidede Middelalderparken. Den eldste Mariakirken var en liten enskipet trebygning med jordgravde stolper, ikke ulik de senere stavkirkene. Antagelig er den reist omkring midten av 1000-tallet, kan hende under Harald Hardrådes periode, men kirken kan være eldre. Omkring år 1100 ble det reist en enskipet steinkirke, med kor og apsis, som på slutten av 1100-tallet fikk tilbygd et vesttårn. Noe senere, muligens omkring 1200, fikk kirken et nytt og lengre rettavsluttet gotisk kor. Til slutt gjennomgikk Mariakirken en storstilt ombygging omkring år 1300 til en stor teglkirke. Da ble skipet utvidet vestover, det ble to nye tårn i vest og et nytt og større korsformet kor, det siste for å gi plass til alle kannikenes altere i samband med etableringen av den kongelige kapellgeistligheten. Håkon 5 ble gravlagt her. I 1523 brant Mariakirken, og den var i 1542 så forfallen at den ikke lenger kunne repareres og ble jevnet med jorden. Arkeologiske utgravninger ble foretatt bl.a. 1867 (antikvar Nicolay Nicolaysen), 1935 (arkitekt Gerhard Fischer) og 1961–63 (arkitekt Håkon Christie).
+
'''Mariakirken''' lå i middelalder-Oslo ved foten av [[Ekebergskråningen|Ekeberg]] og var kongens egen kirke. Den lå på den nåværende [[Sørenga]] i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]], og dens grunnmurer er fremdeles synlige i den fint opparbeidede ''Middelalderparken''. Den eldste Mariakirken var en liten enskipet trebygning med jordgravde stolper, ikke ulik de senere stavkirkene. Antagelig er den reist omkring midten av 1000-tallet, kan hende under Harald Hardrådes periode, men kirken kan være eldre. Omkring år 1100 ble det reist en enskipet steinkirke, med kor og apsis, som på slutten av 1100-tallet fikk tilbygd et vesttårn. Noe senere, muligens omkring 1200, fikk kirken et nytt og lengre rettavsluttet gotisk kor. Til slutt gjennomgikk Mariakirken en storstilt ombygging omkring år 1300 til en stor teglkirke. Da ble skipet utvidet vestover, det ble to nye tårn i vest og et nytt og større korsformet kor, det siste for å gi plass til alle kannikenes altere i samband med etableringen av den kongelige kapellgeistligheten. Håkon 5 ble gravlagt her. I 1523 brant Mariakirken, og den var i 1542 så forfallen at den ikke lenger kunne repareres og ble jevnet med jorden. Arkeologiske utgravninger ble foretatt bl.a. 1867 (antikvar Nicolay Nicolaysen), 1935 (arkitekt Gerhard Fischer) og 1961–63 (arkitekt Håkon Christie).
 +
[[Kategori:Tidligere kirker]]
 +
[[Kategori:Middelalderen]]
 +
[[Kategori:Ruiner]]

Revisjonen fra 2. aug. 2018 kl. 10:03

Mariakirken lå i middelalder-Oslo ved foten av Ekeberg og var kongens egen kirke. Den lå på den nåværende Sørenga i Gamlebyen, og dens grunnmurer er fremdeles synlige i den fint opparbeidede Middelalderparken. Den eldste Mariakirken var en liten enskipet trebygning med jordgravde stolper, ikke ulik de senere stavkirkene. Antagelig er den reist omkring midten av 1000-tallet, kan hende under Harald Hardrådes periode, men kirken kan være eldre. Omkring år 1100 ble det reist en enskipet steinkirke, med kor og apsis, som på slutten av 1100-tallet fikk tilbygd et vesttårn. Noe senere, muligens omkring 1200, fikk kirken et nytt og lengre rettavsluttet gotisk kor. Til slutt gjennomgikk Mariakirken en storstilt ombygging omkring år 1300 til en stor teglkirke. Da ble skipet utvidet vestover, det ble to nye tårn i vest og et nytt og større korsformet kor, det siste for å gi plass til alle kannikenes altere i samband med etableringen av den kongelige kapellgeistligheten. Håkon 5 ble gravlagt her. I 1523 brant Mariakirken, og den var i 1542 så forfallen at den ikke lenger kunne repareres og ble jevnet med jorden. Arkeologiske utgravninger ble foretatt bl.a. 1867 (antikvar Nicolay Nicolaysen), 1935 (arkitekt Gerhard Fischer) og 1961–63 (arkitekt Håkon Christie).