Forskjell mellom versjoner av «Louises gate»

 
(6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Louises gate''', [[Bislett (strøk)|Bislett]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Thereses gate|Thereses gat]]<nowiki/>e til [[Ullevålsveien|Ullevålsveien,]] hovedsakelig leiegårdsbebyggelse fra 1930-årene. Oppkalt 1871 etter kong Carl 15s dronning Louise (1828–71).  
+
'''Louises gate''', [[Bislett (strøk)|Bislett]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Thereses gate|Thereses gat<nowiki/>e]] til [[Ullevålsveien|Ullevålsveien.]] Oppkalt 1871 etter dronning Louise (1828–71), som var gift med kong Karl 4 (i Sverige Carl 15), norsk konge 1859–72. Dronning Louise var prinsesse av Oranien og mormor til kon Haakon 7. Bebyggelsen består hovedsakelig av leiegårder fra 1930-årene. Fra Louises gate til [[Thereses gate]] går [[Laura Gundersens gate]].  
  
 
''Bygninger m.m.:''
 
''Bygninger m.m.:''
  
'''11b, 15–21'''. Tilhører boligkomplekset [[Doblougløkka]], oppført 1935–38 (ark. Ahasverus Vejre).  
+
'''15–21.''' Fire- og femetasjes blokker med røde teglsteinsfasader på høyden på sørøstsiden av gaten tilhører boligkomplekset [[Doblougløkka]], oppført 1935–38 (ark. Ahasverus Vejre).
  
 
'''16.''' En treetasjes funkisleiegård fra 1934 ved hjørnet av [[Wilhelms gate]]. I en leilighet i annen etasje bodde frøken Elizabeth Marie (Lillie) Schübeler (1879–1968), og her og i [[Frogner kirke]], der hennes bror Ludwig Schübeler (1890–1945) var sogneprest, holdt ''den hemmelige kirkeledelse'' sine møter fra 1943.
 
'''16.''' En treetasjes funkisleiegård fra 1934 ved hjørnet av [[Wilhelms gate]]. I en leilighet i annen etasje bodde frøken Elizabeth Marie (Lillie) Schübeler (1879–1968), og her og i [[Frogner kirke]], der hennes bror Ludwig Schübeler (1890–1945) var sogneprest, holdt ''den hemmelige kirkeledelse'' sine møter fra 1943.
 +
 +
'''28.''' En sterkt ombygd sveitservilla. Her bodde Gunnar Heiberg (1857–1929) fra slutten av den første verdenskrig frem til sin død.
  
 
'''30.''' Ettervernshjem oppført for Oslo Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon) 1982 (ark. Harald Hille). Her lå tidligere en sveitservilla, der [[Wulfsberg og Hilstads skole]] holdt til før den første verdenskrig. Senere ble huset brukt av Oslo Indremisjon som «tilfluktshjem».  
 
'''30.''' Ettervernshjem oppført for Oslo Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon) 1982 (ark. Harald Hille). Her lå tidligere en sveitservilla, der [[Wulfsberg og Hilstads skole]] holdt til før den første verdenskrig. Senere ble huset brukt av Oslo Indremisjon som «tilfluktshjem».  

Nåværende revisjon fra 24. jul. 2021 kl. 12:11

Louises gate, Bislett, bydel St. Hanshaugen, fra Thereses gate til Ullevålsveien. Oppkalt 1871 etter dronning Louise (1828–71), som var gift med kong Karl 4 (i Sverige Carl 15), norsk konge 1859–72. Dronning Louise var prinsesse av Oranien og mormor til kon Haakon 7. Bebyggelsen består hovedsakelig av leiegårder fra 1930-årene. Fra Louises gate til Thereses gate går Laura Gundersens gate.

Bygninger m.m.:

15–21. Fire- og femetasjes blokker med røde teglsteinsfasader på høyden på sørøstsiden av gaten tilhører boligkomplekset Doblougløkka, oppført 1935–38 (ark. Ahasverus Vejre).

16. En treetasjes funkisleiegård fra 1934 ved hjørnet av Wilhelms gate. I en leilighet i annen etasje bodde frøken Elizabeth Marie (Lillie) Schübeler (1879–1968), og her og i Frogner kirke, der hennes bror Ludwig Schübeler (1890–1945) var sogneprest, holdt den hemmelige kirkeledelse sine møter fra 1943.

28. En sterkt ombygd sveitservilla. Her bodde Gunnar Heiberg (1857–1929) fra slutten av den første verdenskrig frem til sin død.

30. Ettervernshjem oppført for Oslo Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon) 1982 (ark. Harald Hille). Her lå tidligere en sveitservilla, der Wulfsberg og Hilstads skole holdt til før den første verdenskrig. Senere ble huset brukt av Oslo Indremisjon som «tilfluktshjem».