Forskjell mellom versjoner av «Lindeberg gård»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Bilde)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Nordre Lindeberg gård framhus.jpg|miniatyr|600x600pk|Framhuset og litt av driftsbygningen. Foto: Helge Høifødt]]
 
'''Lindeberg''', to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600.
 
'''Lindeberg''', to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600.
  

Revisjonen fra 1. jul. 2021 kl. 10:59

Framhuset og litt av driftsbygningen. Foto: Helge Høifødt

Lindeberg, to gårder med gnr. 112 og 113. De var delt i middelalderen og var kirkegods under flere kirker. Gården tas med i lensregnskapene fra ca. 1600.

1. Nordre Lindeberg, gnr. 112/1, Strømsveien 350, var Nonneseter klostergods i 1618, den ble solgt i 1668, og var bondeeid fra 1749. Jordveien ble i 1960-årene ekspropriert av Oslo kommune, mens gårdeieren ingeniør Ragnar Fraas beholdt hovedhuset. Gården er i dag regulert til spesialområde/bevaring, og var fra 1979 drevet som landets første 4 H-gård, med en variert husdyrbesetning og parsellhager. Den ble stengt i 1992 og gjennåpnet med ny låve som besøksgård i 1997. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

2. Søndre Lindeberg, gnr. 113/1 (112/45), lå ved Lindebergveien 53, var i 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn. Fra 1661 var den bondeselveie. Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil. Revet.

3. Lindebergstuen, gnr. 113, mellom Lindebergåsen og Lutvannskroken. Husmannsplass under Lindeberg i 1811.