Forskjell mellom versjoner av «Lambertseter gård»

Revisjonen fra 5. des. 2017 kl. 18:10

Lambertseter, gård med gnr. 159/1, Lambertseterveien 37. Gården het opprinnelig Seter og fikk det nåværende navn etter en Lambert, etternavn ukjent, som er oppført som bruker av gården 1611–41.

Gården nevnes i lensregnskapene først på 1600-tallet. Kronen solgte gården i 1660-årene, og den hadde senere en rekke skiftende eiere, bl.a. Oslo-bispen Hans Munch, som eide gården 1702–12, og rektor ved katedralskolen, Jakob Rasch, som var eier 1729–37. Gården ble overtatt av Oslo kommune 1932 og av A/S Ekebergbanen senere samme år. Nåværende eier Oslo kommune.

Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. 1957 ble låven revet. Lambertseter hadde følgende plasser i 1771: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt.

Referanser til denne artikkelen

Antenneveien, Bergkrystallen, Feltspatveien, Gamlehagen, Gina Krogs vei, Granittveien, Grusveien, Kvartsveien, Lambertseterveien, Langbølgen, Marmorveien, Mellombølgen, Mikrobølgen, Nylænde, OBOS, Radarveien, Raschs vei, Skiferveien, Steinspranget, Østerlisvingen, Østerliveien

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Gnr. 159/1, Lambertseterveien 37, het opprinnelig Seter, og fikk det nåværende navn etter en Lambert, etternavn ukjent, som er oppført som bruker av gården 1611–41. Gården nevnes i lensregnskapene først på 1600-tallet. Kronen solgte gården i 1660-årene, og den hadde senere en rekke skiftende eiere, bl.a. Oslo-bispen Hans Munch, som eide gården 1702–12, og rektor ved katedralskolen, Jakob Rasch, som var eier 1729–37. Gården ble overtatt av Oslo kommune 1932 og av A/S Ekebergbanen senere samme år. Nåværende eier Oslo kommune. Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. 1957 ble låven revet. Lambertseter hadde følgende plasser i 1771: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt.
+'''Lambertseter''', gård med gnr. 159/1, [[Lambertseterveien]] 37. Gården het opprinnelig Seter og fikk det nåværende navn etter en ''Lambert'', etternavn ukjent, som er oppført som bruker av gården 1611–41.
+Gården nevnes i lensregnskapene først på 1600-tallet. Kronen solgte gården i 1660-årene, og den hadde senere en rekke skiftende eiere, bl.a. Oslo-bispen Hans Munch, som eide gården 1702–12, og rektor ved katedralskolen, Jakob Rasch, som var eier 1729–37. Gården ble overtatt av Oslo kommune 1932 og av A/S [[Ekebergbanen]] senere samme år. Nåværende eier Oslo kommune.
+Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. 1957 ble låven revet. Lambertseter hadde følgende plasser i 1771: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt.
 == Referanser til denne artikkelen ==
 [[Antenneveien]], [[Bergkrystallen]], [[Feltspatveien]], [[Gamlehagen]], [[Gina Krogs vei]], [[Granittveien]], [[Grusveien]], [[Kvartsveien]], [[Lambertseterveien]], [[Langbølgen]], [[Marmorveien]], [[Mellombølgen]], [[Mikrobølgen]], [[Nylænde]], [[OBOS]], [[Radarveien]], [[Raschs vei]], [[Skiferveien]], [[Steinspranget]], [[Østerlisvingen]], [[Østerliveien]]